Attack-medlem og Manifest-blogger Idar Hjelle skriver i sin blogg i Aftenpostens tankesmie 26. august om "Arbeidsinnvandring og sosial dumping" (http://blog.aftenposten.no/index.php?op=ViewArticle&articleId=57&blogId=1).
Helle ser i sitt innlegg fullstendig bort i fra at Norge er et land i verden, og at grensene i denne verden blir åpnere og åpnere. Vi er selvsagt avhengige av å kunne eksportere vår olje, vår gass, vår fisk og diverse andre ting vi holder på med her. Til gjengjeld må vi også importere varer og tjenester fra andre land.
Dersom eierne i næringslivet i Norge - som i stor grad også er utlendinger som kan investere stort sett hvor de vil - ser at de må betale LO-lønn for arbeidere fra Polen og Baltikum, for ikke å si, Kina og Bangladesh, vil de nok ikke investere i Norge i fremtiden. Lønnsnivået i Norge er for høyt, og kostnadene ved økte lønnskostnader i forhold til konkurrenter i utlandet, i kombinasjon med høyere skatter og avgifter vil etterhvert tvinge bedriftene ut.
Og det er en grense for hvor mange, og hvor lenge, vi kan sysselsette ved å bevilge oljemilliarder for å holde folk i offentlig sysselsetting.
Å skylde på EØS, WTO eller andre organisasjoner vil bare være å finne kortsiktige syndebukker. Erfaringen viser at kapitalen og produksjonskapasiteten er særdeles flyttbar, og tilpasser seg regelverk og tollbarrierer på den til enhver tid mest effektive måte. På samme måte som norske forbrukere krever høyest mulig avkastning på sine spare- og pensjonskroner, gjør fremtidige pensjonister i alle andre land det også - da kommer de ikke til et Norge med lønnsnivå 10 ganger konkurrentene uten at vi har noe mer å tilby.
I virkelighetens verden, er nok svaret på utfordringen ikke å grave hodet ned i sanden og håpe at alt går bra, men å tilpasse seg gjennom et mer konkurransetilpasset regelverk, gradvis innstramminger i lønninger og rettigheter og en videre satsing på kompetanse - trolig det eneste område hvor vi kan investere oss til ett fortrinn.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar