24 april 2006

Våg å være feminist!

Det finnes dem som mener at man ikke kan kalle seg feminist lenger. Kanskje spesielt etter at Gudrun Schyman og hennes venninner, pinlig dårlig forberedt, gjorde sin entré på partiscenen i Sverige i fjor. Også i Norge har man etterlyst et Feministisk Initiativ, og årets 8. mars ble på nytt et eksempel på at skandinavisk feminisme for svært mange betyr kollektive løsninger og offentlig omsorg. Jeg er ikke enig. Hvorfor skal vi på denne måten gi fortolkningsretten til noen tidligere (i Sveriges tilfelle) kommunister som lanserer ett parti uten å ha brydd seg om å formulere noen annen politikk enn slagord?

Jeg kommer til å fortsette å være feminist og jeg kjenner meg sikker på at de fleste feminister ikke kommer til å la det nye partiet i Sverige, eller noe tilsvarende i Norge, sette agendaen for likestillingsdebatten. For hva har Feministisk initiativs marxisme, skjeve demokratisyn og trusler om diskriminering av menn med likestilling å gjøre? Ingenting. Å være kvinne er ikke noen politisk plattform i seg selv. Å se de ikke likestilte strukturer som dessverre fortsatt rår i samfunnet er ikke en ideologi. Det er å innse faktum og se virkeligheten som den er.

Å ville oppnå et mer likestilt samfunn er selvsagt en hensikt, men den er ikke på noen måte forbeholdt dem som foreskriver enda mer kollektive løsninger, høyere skatter og mindre markedsøkonomi. Feminister som tror på slike metoder er sosialister, som en av lederne i svenske FI som vil innføre forbud mot månedslønner som overstiger kr 50 000,-.

Moderate feminister anser på den annen side at en viktig årsak til kvinners økonomiske etterslep er mangelen på markedsløsninger. Denne mangelen holder kvinnene igjen i et mer eller mindre livegent forhold til offentlig sektor. Kvinner hindres i å bryte seg løs til selvstendighet og bedre økonomiske vilkår, spesielt hvor alternativet er etablering av egen bedrift, fordi interesse for privat fortjeneste anses som spesielt ondskapsfullt når det gjelder omsorgsyrkene. Omsorg har siden urtiden kvinners spesialitet og hovedarena, og mange kvinner jobber nettopp i den sektoren

Så ulik politikk kan den felles feministiske analysen om undertrykkende kjønnsstrukturer lande i, avhengig av hvilken ideologi man bekjenner seg til. Derfor behøver vi ideologiske prefiks til feminismen. På samme måte som vi har sosialdemokrater, fridemokrater og kristendemokrater, er ikke feminist per definisjon det samme som sosialist. Begrepet feminisme er i dag temmelig uinteressant, spesielt når det bindes for sterkt opp mot en bestemt politisk ideologi, hvis det ikke samtidig prefikses med hvilken ideologisk retning det tilhører. Og da er jo ikke veien lang til å spørre om det kanskje er like greit å kalle en spade for en spade? Men, inntil den tid, kaller jeg meg for feminist, jeg også!

Rune Meier
Gran Høyre

Ingen kommentarer: