Kunnskapsløftet er mer enn PowerPoint og auditorier!

Dette er mitt innlegg i møtet mellom KFU og de politiske partiene i Gran 22. juni ang. skolestruktur i Gran.

Spørsmålene som var stilt var
1. Hva er deres partis mening om skolestrukturen i Gran slik den er i dag og slik den framkommer i forslagene fra komiteen?(Iflg. komiteen planlegger den å legge fram noen alternativer i sitt møte den 15. juni)
2. Hvilke kriterier ved skolen mener ditt parti er viktigst for å få en god skole?

Skolestrukturen i Gran
Gran Høyre foreslo i forbindelse med 6-års-reformen i skolen for 11 år siden at man skulle gå gjennom skolestrukturen i Gran, og se på om det var mulig å redusere antall skoler for å sikre en fremtidsrettet struktur, og et fornuftig fremtidig kostnadsnivå og læringsmiljø. I historiens lys er det nå opplagt også for det flertallet som stemte ned dette forslaget at denne jobben skulle vært gjort, og det ville stilt oss i en bedre situasjon i dag.

Høyre mener at skolestrukturen i dag ikke er god nok, og at det gir en lite effektiv ressursutnyttelse og dårlig fleksibilitet ifm. nye fagplaner og gjennomføringen av Kunnskapsløftet.
I skolestrukturkomiteen har derfor Høyres representant, Vidar Woldengen, bedt om tallmateriale og konsekvensutredninger som stiller oss bedre i stand til å vurdere den enkelte skole, og sammenslåing av enkeltskoler, muligheter for utbygging og tilgang på tilleggsareal mv. All den tid dette materialet ikke foreligger, er det fortsatt uklart hva som er lønnsomt, og hva som er nødvendig å endre for å kunne følge nye fagplaner mv.

Gran Høyre mener at det i en slik vurdering ikke må legges vekt på kun areal og nåværende rom-/klassestrukturer, men at man kan se på alternativ bruk av eksisterende lokaler, evt. med komplettering/tilbygg på enkeltskoler. Det er også naturlig å vurdere situasjonen som oppstår når det frigjøres bygg som kan tenkes brukt til skoleformål, f.eks. i sammenheng med ny videregående skole. Høyres tolkning av Kunnskapsløftet innebærer ikke at all undervisning skal skje i auditorier med prosjektor og Power Point, men at den store endringen ligger i lærernes fleksibilitet og kompetanse, evne til å tenke nytt og bruke alternative undervisningsformer.

I disse vurderingene, mener Høyre at det ikke er noe som taler for en overgripende omlegging av strukturene nå. Vi kan ikke se at skolestrukturkomiteen har dokumentert at en omfattende endring iht. skolestrukturkomiteens forslag vil gi mer penger til drift i skolesektoren. Høyre har i de siste seks års forslag til kommunebudsjett påpekt store muligheter for effektivisering og innsparing på andre områder i Gran kommunes administrasjon, og mener at det derfor bør være mulig å tilføre skolene mer midler til drift dersom viljen finnes. Gjennom en opplisting av konsekvenser og økonomi ved de forskjellige alternativene for nedleggelser og sammenslåing av skoler, vil vi derfor prioritere de tiltakene som gir størst effekt.

Når det gjelder enkeltskoler, ønsker Gran Høyre å "frede" de skolene som vi oppfatter som grendeskoler med spesielt byggende funksjon i nærmiljøet. Vi ønsker derfor ikke å legge ned Bjoneroa og Grymyr skoler. Videre ønsker vi å se an utviklingen i området Bleiken/Bjørklund, og vil derfor ikke gjøre noen endringer med Bjørklund skole nå, og så risikere at det på nytt blir behov for skole nord i Brandbu om få år. Dette betyr ikke at vi vil legge ned alle andre skoler, men at vi for de tre "grendeskolene", vil stille større krav til argumentasjonen for å gå med på en nedlegging.

Høyre er skeptiske til tanken om én ungdomsskole i Gran kommune. Ungdom i denne alderen er avhengige av muligheter for miljøforandring, og vi tror ikke dette er mulig å få til innenfor en skole med 5-600 elever. Et alternativ vil være å benytte skoler i nabokommunene, men vi har merket oss at partiene som har makten i Gran, SV, AP og Senterpartiet, ikke er villige til å åpne for slik fleksibilitet. Høyre vil derfor opprettholde to ungdomsskoler. Vi tror dessverre ikke det vil være mulig å videreføre ungdomsskolen i Bjoneroa i fremtiden, men vi har programfestet fritt skolevalg, og ønsker derfor at ungdomsskoleelevene i Bjoneroa selv skal gis mulighet til å velge skolested. Vi ser både Hov i Land og Jevnaker som gode alternativer til Brandbu.

Høyre er skuffet over det materiale som komiteen har lagt frem til nå, og savner data og konsekvensutredninger som gjør det mulig å finne argumenter for å slå sammen enkeltskoler og skolekretser. Vi håper at komiteen i løpet av høsten legger frem slikt materiale, og gir politikerne et bedre grunnlag for å vurdere fremtidig struktur enn det som er lagt frem til nå.

Høyres syn på hva som er viktigst for en god skole
Høyre er det partiet som har satt kunnskap og innhold i skolen på dagsorden gjennom Kunnskapsløftet. Det er derfor selvsagt at Høyre prioriterer læring og faglig innhold i skolen. Dette innebærer at lærerne må gis faglig kompetanse, faglig kapasitet til å tenke nytt og frihet til å differensiere undervisningen. Målet må være at elevene får en undervisning tilpasset den enkeltes nivå og gis muligheter til individuell utvikling. Kunnskap, ikke oppbevaring, må igjen komme i fokus i skolen.
Videre tror Høyre at skolene i grendene har en viktig rolle som sosial ramme for kultur, idrett og lokalmiljø. Herunder SFO og evt. sommertilbud som er en nødvendighet for mange familier hvor foreldrene er i arbeid.

Rune Meier
leder Gran Høyre