Runes Meier - Høyres stemme på Hadeland

Søndre Morstadgutua

2011-11-18T10:25:00.000+01:00

Reguleringsplan for samlokaliserte nødetater

Eiendomsretten står sterkt i vårt land og er viktig for det demokratiet vi alle er glade i. Det er en klar sammenheng mellom de land som har stor respekt for eiendomsretten og de land hvor innbyggerne opplever at det eksisterer et reelt demokrati.

Ekspropriasjon er et sterkt inngrep i eiendomsretten og misbruk vil være en trussel mot demokratiet. Det er derfor av stor viktighet at oreigningsinstituttet ikke misbrukes og at tiltakshaver først søker å komme til enighet med grunneier.

Det er ikke min oppfatning at Gran kommune ved Rådmannen har forsøkt å komme grunneiere og rettighetshavere tilstrekkelig i møte i denne saken.

PU har heller ikke vært på befaring i denne konkrete saken, selv om mange av diskusjonene primært handler om subjektive vurderinger av lokale forhold.

I stedet anses rettighetshavere som vriene og vanskelige, for å ha sovet i timen og for å bringe inn forhold som er uvesentlige for saken. Dette tyder i det minste på at Gran kommune har et betydelig forbedringspotensiale når det kommer til dialog med oppsittere og å forklare konsekvenser av vedtak i saker som skal til behandling.

Ut fra dette kan ikke Høyres kommunestyregruppe støtte bruk av ekspropriasjon i denne saken. Vi ønsker i stedet å pålegge rådmannen å søke å komme til enighet med grunneierne, og samtidig oppfordre til at kommune er mer imøtekommende dersom tilsvarende saker oppstår i fremtiden.

Ja til karakterer i 7. klasse

2011-09-06T12:49:00.000+02:00

Høyre vil innføre karakterer på øvre del av barnetrinnet og starte i 7.klasse. Det er en klar anbefaling fra OECD om å styrke vurderingskulturen i norsk skole. Undersøkelser viser at mange barn selv ønsker karakterer i 7.klasse. Dette vil også gjøre overgangen til ungdomsskolen lettere for elevene.

Oslo har tatt initiativ til å be om et forsøk med dette. Det er noe vi også kunne tenke oss å gjøre i Gran. Det blir en forsterket tilbakemelding, hvor du kan gradere litt mer og være mye mer presis enn dagens system. Barneskolens eldste elever er modne for en veiledende karakter. Elevene fortjener et bedre og tydeligere system for tilbakemelding i barnetrinnet. Et slikt system bil bidra til å gjøre det lettere å tilpasse undervisningen på ungdomstrinnet til hver enkelt elev. Slik kan vi nå målet om at alle skal føle mestring og få utfordringer på sitt nivå. Karakterer i 7. klasse vil bidra til å gjøre overgangen fra barneskole til ungdomstrinnet lettere. Karakterer gir elevene en viktig støtte i deres videre arbeid. Det gjør det enklere for hver enkelt elev å vite hvordan man kan bli bedre. Det er imidlertid viktig å huske at karakterer bør komme i tillegg til en god og utfyllende, skriftlig tilbakemelding!

Høyre har et mål om at norsk skole skal ligge i front når det gjelder kvalitet og kunnskap. Norge er et kunnskapssamfunn, med et arbeidsmarked der kompetanse både kreves og belønnes. Høy kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å sikre vekst og velferd. En god skole og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv henger tett sammen. Å stille krav er å bry seg. Vi kan ikke ha lavere ambisjoner på vegne av barna enn det de har for seg selv.

Rune Meier
Ordførerkandidat, Gran Høyre

Kunnskap i skolen krever kunnskap om skolen

2011-09-06T08:39:00.001+02:00

Fokuset på tester i skolen har blitt kritisert fra flere hold den siste tiden. Høyre vil ha kunnskap i skolen i Gran og da trenger vi kunnskap om skolene våre. En del av kunnskapen er testresultater. Åpenhet om resultater er avgjørende for en opplyst debatt om norsk skole og for å vite hvor det må settes inn ressurser for å bedre elevenes læringsresultater. Offentlig debatt og engasjement om kvaliteten i skolen virker skjerpende. Det er i seg selv et bidrag til økt kvalitet.

Høyre er ikke opptatt av å gjennomføre kartleggingsprøver for kartleggingsprøvenes skyld. Prøver er et viktig virkemiddel for å vite hvor man må legge inn en ekstra innsats for at elevene skal tilegne seg de ferdighetene de skal i løpet av skolegangen. Vi vil bruke resultatene på disse prøvene til å hjelpe de elevene som trenger det mest. Sånn kan vi leve opp til våre løfter om tidlig innsats og tilpasset opplæring.

Hvis jeg blir ordfører i Gran skal jeg øke fokuset på kunnskap i skolen og jobbe videre mot målet om at vi skal være på nivå med de beste skolene i landet. Vi skal ha en lærerstab som er blant de beste i landet. Det er mitt og Høyres mål for skolen i Gran. Det gjelder vår skole, mine og dine barn, de unge i vår kommune.

Rune Meier
Ordførerkandidat, Gran Høyre

En eldreomsorg som skinner

2011-08-26T00:02:00.002+02:00

Det å bo i sitt eget hus er en verdi i seg selv, og det å bli gammel er ingen sykdom. Allikevel er det slik at mange eldre opplever at med alderdom kommer det sykdom og svekkelser som gir utfordringer i utførelsen av daglige gjøremål, og som utfordrer evnen til å greie seg selv. Det skal bli lettere å bo og fungere lengst mulig i sitt eget hjem. Dette er et av målene i OPPTUR-prosjektet i Gran kommune.

Ved å styrke den enkeltes egenomsorgsevne og opplevelse av trygghet tror vi at mange av kommunens eldre som ønsker det skal kunne fortsette å bo hjemme, og ha ektefellen boende hjemme så lenge som mulig. Dette stiller store krav til tilpasning av tjenestetilbudet, slik at valget blir reelt. Det betyr at tilbudet og kapasiteten i hjemmetjenesten må kunne håndtere et større antall hjemmeboende og at det må være god kapasitet til avlastningsopphold i sykehjemmene. I dag er sykehjemsopphold i stor grad eneste mulighet i Gran, og dette er en løsning som både er unødvendig dyr og som gjør at kapasiteten i kommunens sykehjem langt fra er god nok. Mange opplever derfor at det ikke er plass til dem eller deres pårørende når de virkelig har behov for en sykehjemsplass eller et avlastningsbehov.

Gran Høyre står bak de ambisiøse planene i OPPTUR, men i tillegg pålegger vi oss selv en enda sterkere prioritering, for å kunne yte gode tjenester for våre eldre pleietrengende. Vi vil gjøre sektoren mer interessant å jobbe i, ved å gjøre det lettere for sykepleiere å spesialisere og etterutdanne seg. Dette motiverer til karrieretenkning, og kan sørge for flere dyktige ansatte.

Vi mener også at det er urimelig at en skal betale det samme om en får eget rom eller om en blir tvunget til å dele rom med fremmede. Vi vil derfor at eldre som må dele rom mot sin vilje skal betale halv pris. Det er rimelig ovenfor beboeren, og det vil motivere oss til å tilby enerom til alle.

Noen ganger er det viljen det står på. Mange har lovet en eldreomsorg som skinner, og Høyre vil gjøre noe med det.

Rune Meier
Gran Høyres ordførerkandidat

Hadelandskommunen

2011-08-25T00:41:00.001+02:00

I et lite land som Norge trenger vi ikke fylkeskommuner eller region er. Det er nok byråkrati som det er. Kommunen er grunnmuren i det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for innflytelse for oss som bor her. Dagens kommunestruktur er formet i en annen tid og tar ikke hensyn til dagens bo-, arbeids-, handels og kommunikasjonsmønstre og tar ikke inn over seg de nye oppgavene og utfordringene som Samhandlingsreformen gir.

Gran og Lunner er to kommuner som hver for seg kan bli for små til å kunne levere god nok kvalitet i tjenestene, og Gran Høyre har derfor programfestet at vi vil jobbe for å slå kommunene sammen til den nye kommunen Hadeland. I en større kommune vil vi kunne etablere solide fagmiljøer og unngå bruk av udemokratiske interkommunale samarbeid uten folkevalgt styring.

Vi i Høyre mener fylkeskommunens oppgaver kan overtas av kommunene og at vi på sikt også kan overta enkelte statlige oppgaver – noe Samhandlingsreformen legger opp til. Derfor vil vi arbeide videre for at fylkeskommunen legges ned i neste stortingsperiode.

Inntil det skjer, anser jeg at Gran og Hadeland kan leve godt med dagens tilknytning til Oppland.

Rune Meier
Gran Høyres ordførerkandidat

Så var det denne eiendomsskatten, da

2011-08-20T08:50:00.001+02:00

Knut Lehre løfter i Hadeland 17. august og i OA 18. august eiendomsskatten frem som en av de viktigste grunnene til å stemme Ap ved årets valg i Gran. Og det er modig gjort.

Under valgdebatten i TV 2 mandag kveld, gjorde Aps byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn det klart at Ap i Oslo har skrinlagt tanken om eiendomsskatt. Det samme gjorde Jevnakers ordfører før forrige valg. Det hadde vært spennende om også Gran AP og den tidligere eiendomsskattemotstanderen Lehre gjorde en kritisk analyse av behovet.

Ap mener at “en tusenlapp” i året ikke betyr noe, og det hadde vært fint om det var slik. Både Knut Lehre og jeg kjenner mennesker som ikke har noen ekstra tusenlapp å avse, selv om vi begge nok kan betale skatten vår uten store problemer. For eiendomsskatten er en usosial og urettferdig skatt og slår inn uavhengig av inntekt og formue. I tillegg setter den arbeidsplasser i fare.

Høyre har i inneværende periode vært pådriveren for å fjerne eiendomsskatten i Gran, et mål vi har oppnådd. Gjennom effektivisering og bedre økonomisk kontroll er dette gjennomført uten tjenestekutt. Et effektiviseringsarbeid Ap ikke ville være med på. Som en Ap-representant sa det: “Vi vil ikke ha effektivisering, vi vil heller ha eiendomsskatt”.

Om noen skulle være i tvil:

Gjennomsnittet på eiendomsskatten i Høyrestyrte kommuner gått ned med 10 prosent fra forrige kommunevalg, mens den i Arbeiderpartistyre kommuner har økt med 24 prosent. Ap-styrte kommuner har i gjennomsnitt fire ganger så høy eiendomsskatt som i Høyrestyrte kommuner viser tall fra SSB/Kostra.

Rune Meier
ordførerkandidat Gran Høyre

Appell ved valgkampåpningen 13. august

2011-08-13T15:16:00.000+02:00

Dette valget er ikke - og kan ikke bli - som andre valg. I opptakten til valgkampen ble Norge rammet av et blodig og brutalt angrep på vårt politiske system og på politisk engasjert ungdom på Utøya.

De politiske partiene har vært enige om at tragedien skulle føre til en politikkpause før valgkampen. Men samtidig har den gitt ny mening til politikken.

Gjerningsmannen ønsket å svekke det norske demokratiet. I årets kommune- og fylkestingsvalg har vi alle muligheten til heller å øke oppslutningen om demokratiet vårt.

Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle. Det er et godt utgangspunkt for å møte et slikt angrep som det vi nå har opplevd.

Høyre ønsker mangfold velkommen. Vi har alle et ansvar for å ivareta både det mangfoldet og den friheten som er så viktig for samfunnet vårt.

Dette er en jobb for alle oss som er glad i Norge og som er glad i Gran.

Derfor er det viktig at vi får en reell valgkamp - i respekt for det demokratiet vi ønsker å bevare.

For det er forskjell på politikken, det er forskjell på Knut og Rune, og det der det valget du som velger skal ta.

Høyre vil jobbe for:

- At kommunen skal være til for innbyggerne - ikke omvendt!

- En skole med fokus på kunnskap og åpenhet om resultatene

- Vi vil jobbe mot gjeninnføring av eiendomsskatten

- Vi vil sikre en rask og effektiv saksbehandling med en tydelig "ja"-holdning til ideer og initiativ og at minst mulig brukes på byråkrati og administrasjon

- Vi vil gjennomføre satsingen på kvalitet i omsorgen i Gran og sikre at tjenestene er tilpasset brukerens behov

Derfor er det viktig at vi som er glade i demokratiet slutter opp om valget, og at så mange som mulig benytter stemmeretten.

Rune Meier
ordførerkandidat

rune.meier@gmail.com
Mobil: +47 934 80 414

Gran Høyre
gran.hoyre.no

Frihet-Ansvar-Mangfold

Bruk stemmeretten - tanker etter tragedien

2011-08-07T17:34:00.002+02:00

“Når en mann kan vise så mye hat – tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen”. Ordene fra en ung AUF-jente og formidlet av Opplands egen stortingsrepresentant Stine Renate Håheim har blitt verdenskjente.

Det har gått litt over to uker siden nasjonen gjennomlevde et utenkelig døgn. Et døgn som begynte med sjokkbeskjeden om en eksplosjon i regjeringskvartalet og en kveld full av nyhetsoppdateringer med stadig høyere antall skadede å drepte.

Da meldingen begynte å komme om skytingen på Utøya skjønte vi at dette ville bli verre, men ikke hvor forferdelig tragedien var. Lørdag morgen våknet vi alle opp til enda mer sjokkerende tall, og vi skjønte alle at vi var rammet av den største tragedien etter 2. verdenskrig.

Den siste tiden har mange gått i tog, samlet seg i kirker, moskeer eller funnet andre møteplasser for å ha noen å dele de vonde opplevelsene med, ha noen å gråte sammen med, og for å kjenne at det å være sammen er godt for å gjøre det som gjør vondt blir litt lettere å bære.

For vi ble alle rammet.

Anders Bering Breivik angrep demokratiet og noe vi alle er glade i. Noen direkte, andre indirekte – men vi alle som folk ble angrepet, verdier vi alle sammen setter høyt; folkestyret, demokratiet, engasjementet.

Han ønsket også å ramme det inkluderende samfunnet vi ønsker å ha i Norge. Han ønsket å ramme vår mulighet til å stå sammen med folk fra andre kulturer og å bygge opp under frykten for det som er annerledes. Det skal han ikke lykkes med.

Vi blir alle minnet om hva vi har mistet – og vi kjenner alle sorgen. Sorg er naturlig og vi skal sørge, men det kommer en dag etter denne, et valg etter dette, og vi skal reise oss og vise at demokratiet seirer.

At vi, tross alt, er glade for at vi har folkevalgte politikere til å styre landet vårt, i all sin skrøpelighet.

At vi er stolte over lederne våre som har fremstått så samlende og holdt kjærlighetsbudskapet så høyt i de dagene som har gått siden bomben i regjeringskvartalet og den forferdelige massakren på Utøya.

"Vi skal sammen straffe morderen. Vår straff skal være mer raushet, mer toleranse og mer demokrati” (Fabin Stang).

“Ondskap kan drepe et menneske, men aldri et helt folk” (Jens Stoltenberg)

At vi, tross alt, er glade for at vi har folkevalgte politikere til å styre landet vårt, i all sin skrøpelighet. At vi er stolte over lederne våre som har fremstått så samlende og holdt kjærlighetsbudskapet så høyt i tiden som har gått siden bomben i regjeringskvartalet og den forferdelige massakren på Utøya.

Politikken skal leve videre, vi skal ha et valg i september. Jeg er glad for at vi nå sammen danner felles front og står sammen med våre brødre og søstre i AP i denne situasjonen. Det føles på mange måter litt rart å skulle gå i gang med en valgkamp, men det er viktig at valget går sin gang og at vi får en reell valgkamp - i respekt for det demokratiet vi ønsker å bevare. Det er tross alt forskjeller mellom partiene - og hverdagen vil etterhvert innhente oss med budsjettdiskusjoner, skolesaker, omsorg, veidiskusjoner og andre politiske saker.

Derfor er det viktig at vi som er glade i demokratiet slutter opp om valget, og at så mange som mulig benytter stemmeretten.

"Vi i Gran" skaper forventninger

2011-07-06T17:20:00.000+02:00

“Vi i Gran”-prosjektet gir veldig positive signaler om hvordan ledelsen og de ansatte i Gran kommune ønsker fremtidig arbeidsgiver- og medarbeiderpolitikk. Den store endringen er at en beskriver medarbeiderpolitikk som involverer både ledere, med det ansvar og forpliktelser de har, og den enkelte ansatte med den involveringen den enkelte skal bidra med.

For meg er det to ting som er viktig når det gjelder kommunal drift, det er fornøyde innbyggere og et godt og attraktivt arbeidsmiljø for de som skal levere tjenestene. Da sikrer vi at de ressurser vi legger inn i kommunal drift gir best mulig tjenestenivået for innbyggerne. Det er viktig, som dokumentet påpeker, at vi har involverte og ansvarlige medarbeidere og ledere i organisasjonen.

‘Raushet’ er et av verdiordene, og det er viktig at det får et innhold som går på ansvar, utvikling og deltakelse fra den enkelte involverte, og med oppfordring til egenutvikling og fleksibilitet.

Arbeidet som er gjort nå har skapt veldig store forventninger og mye positiv energi i organisasjonen, og det er viktig at vi tar dette med oss videre. Prosjektet er spøkefullt omtalt som Viagra-prosjektet. Det er en lek med ord, men det kan også bety at selve prosjektet har gitt et løft, så da er det kanskje ikke så galt.

Jeg tror at arbeidsforholdene, og det å være ansatt og leder i Gran, er mye mer positivt enn det inntrykket man av og til kan få i fra pressen, og vi skal være glade for det. Vi sysselsetter 1300 mennesker i Gran kommune, og det er klart at vi som arbeidsgiver også er svært opptatt av at det skal være både attraktive arbeidsplasser og arbeidsplasser hvor den enkelte ansatte skal få lov å utvikle seg.

Jeg vil gratulere rådmannen og kommunens ansatte med prosjektet, og takke for jobben som er gjort.

Rune Meier
Ordførerkandidat, Høyre

Endelig er det slutt!

2011-05-20T12:23:00.000+02:00

20. mai er det slutt! Da forfaller siste faktura med eiendomsskatt for både næringsdrivende og innbyggere i Gran.

Gjennom vekslende samarbeid med SP, Frp og Gran Bygdeliste har Gran Høyre i perioden jobbet for å redusere kostnadsnivået i kommunen, slik at verken du eller din arbeidsplass lenger skal betale eiendomsskatt. Dette har vi gjort uten å kutte i tjenestetilbudet, og vi vil fortsette arbeidet for å sikre en god økonomi slik at vi kan mestre de store investeringene som ligger foran oss innen pleie og omsorg, skole og kultur.

Gjennom fire år har Høyre vist at vi at vi holder det vi lover. Derfor vil vi fortsette satsingen på innholdet i skolen og sikre at vi har noen av de beste skolene i landet også i fremtiden.

Videre vekst og gode tjenester krever gode løsninger. Høyres løsninger vil sikre fortsatt fremgang. I denne jobben trenger vi tydelige politikere som VIL noe. Høyre er glad i Gran. Sammen skal vi fortsatt kunne være stolte av Gran.

Hvorfor er de imot?

2011-05-08T12:20:00.003+02:00

Vi kan undres hvorfor Fagforbundet og Sykepleierforbundet er så veldig imot Høyres politikk innenfor pleie-, omsorgs- og helse? Jeg skulle tro at større fleksibilitet, flere potensielle arbeidsgivere og større valgfrihet med alternative turnusordninger ville gi de ansatte i disse bransjene større muligheter.

Den enkelte syke- og hjelpepleier ser dette, og jeg håper at også organisasjonene deres etter hvert kan bli lydhøre for medlemmenes syn.

Dessverre synes det som om Jan Davidsen og Lisbeth Normann håp er at det å skape knapphet er veien til bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i sektoren. Vi vet at det ikke er veien å gå.

Jeg vil derfor oppfordre Høyres ledelse, representert med Bent Høie, Erna Solberg og gjerne også Inge Lønning, å gå i dialog med de ansatte og organisasjonene innen omsorgsyrkene. Resolusjonene “Kvalitet og mangfold i omsorgen” og “Bedre kvalitet med mer fleksibel turnus” som dette landsmøtet har vedtatt, bør være gode utgangspunkt for en slik dialog.

SFO og frivilligheten

2011-05-08T11:05:00.002+02:00

Temaet SFO er dessverre ikke en del av skoleresolusjonen som er forelagt Høyres landsmøte. SFO er et viktig tilbud for mange familer for å få hverdagen til å gå i hop, spesielt i en pendlerkommune som Gran.

Stadig kommer det innspill om å at barnas fritidsaktiviteter skal inn i skolen – for å hjelpe foreldre ut at “tidsklemma”. På den måten skal barna være ferdigtrent, ferdig ridd og ferdig musisert når foreldrene kommer hjem fra jobb. Enkelte mener sågar at dette skal være et tilbud på bekostning av utdanning i basisfagene.

Det er positivt når frivillige lag og foreninger tar initiativ til alternative SFO-ordninger, og Høyre skal være positive til initiativet fra Gran IL som vil tilby en alternativ SFO-ordning i sin flotte idrettspark i konkurranse med skolene.

Men, det kan ikke bety at vi skal flytte alle barnas fritidsaktiviteter inn i skolen. Disse aktivitetene drives i dag av foreldre og andre frivillige som er på jobb i barnas skoletid. Vi kan ikke akseptere at også fritidsaktiviteter skal bli en offentlig oppgave.

Jeg mener at Høyres prinsipp må være at skoletiden skal brukes til å bygge kunnskap og læring. Andre aktiviteter får vi som foreldre sørge for utenom skoletiden.

Slipp frivilligheten til i forebygging og tidlig innsats!

2011-05-07T19:04:00.001+02:00

Regjeringen skal ha skryt for at de faktisk har greid å gjennomføre sitt mål om full barnehagedekning.

Selv om det meste av jobben faktisk er gjort lokalt ute i kommunene, viser resultatet at det nytter å ville noe i politikken, og at vi må bruke alle tilgjengelige midler og gode krefter når vi vil gjennomføre en slik reform.

Det bør kanskje være et tankekors for det rød/grønne at deres største “seier” kom fordi regjeringen valgte å la sin privatallergi ligge. Vi vet at de fleste nye barnehageplassene, som har sikret reformen, er etablert av private.

Denne erfaringen ønsker jeg at vi skal ta med oss også på andre områder.

Vi vet at SLT-arbeidet i kommunene og andre tiltak for forebygging og tidlig innsats kan nyte godt av at vi involverer frivillige og private. I dette arbeidet er det viktig at vi ikke tillater at taushetsplikt og andre formelle hinder struper det engasjementet som de frivillige kan tilføre.

Frelsesarméens Mentor-prosjekt på Lillehammer eller ASVO-gruppen i Gran (drevet av den private bedriften Hadelandprodukter) er gode eksempler på at nytten ikke henger sammen med hvem som betaler lønnen.

Når Høyre får styre, slipper vi alle gode krefter til – for tidlig nok innsats og kvalitet i tjenesten er målet.

Gratulerer, Russ!

2011-05-04T23:50:00.002+02:00

Bilde fra min egen russetid

Vårsolen har allerede preget våre omgivelser i noen uker, og like sikkert som hestehov og hvitveis dukker opp i veikanter og avisspalter, er også russen i gang med sin høyst fortjente feiring av 13 års skolegang. Glade ungdommer som hilser voksenlivet velkommen i busser, russedresser og mange glade barn som sikrer seg russekort. Og alle gleder seg til 17. mai, den store festdagen for både russ og barn, og alle oss andre som blir som barn av togene, nasjonalsangene og korpsmusikken.

Men medaljen har en ørliten bakside. Nå vil ikke jeg moralisere over pengebruk, høy musikk eller festing – det er det nok av andre som tar seg av. Men, russefeiringen gjør dessverre at mange russ ikke er like skjerpet til eksamen, og derfor får dårligere resultater enn de kanskje fortjener. Hele 37 % av russen svarte i en undersøkelse at de møtte dårligere forberedt til eksamen på grunn av russefeiringen. Det er derfor leit at regjeringen ved kunnskapsminister Kristin Halvorsen ikke vil ha eksamensavviklingen FØR 17. mai slik Høyre har programfestet. Både skoleungdommene og et flertall av lærerne og den øvrige befolkningen unner russen en skikkelig feiring 17. mai – etter eksamen.

Halvorsen støtter seg på Utdanningsdirektoratet – som mener at det blir for lite undervisningstid i løpet av 13 år om man ikke får de 2-3 siste ukene med undervisning før eksamen. Samtidig viser nye undersøkelser at ett helt år av de 13 skoleårene for en gjennomsnittlig elev bort i bråk og uro i klasserommet. Til å håndtere det, har ikke statsråden noen politikk. Høyres forslag om å styrke læreren rolle og åpne opp for å sende bråkete elever “på gangen” vil hun i alle fall ikke ha noe av.

Så da får vi vel vente enda et par år før vi kan la russen feire med god samvittighet og uansett ønske årets russ både lykke til med eksamen og en minnerik russefeiring.

Adecco-saken viser at vi har en statsminister uten egne meninger

2011-03-03T09:48:00.000+01:00

Det mest tydelige i denne saken er at vi har en statsminister som er under et krysspress mellom fagbevegelsens krav om kontroll med, og motstand mot, bruk av private aktører og regjeringens behov for å øke kapasiteten i omsorgssektoren.

Stoltenberg vil ikke kunne greie 15000 nye sykehjemsplasser om han fjerner muligheten til også å bruke private i disse leveransene. Spesielt ikke om han skal ta bort 5000 plasser før han begynner veksten gjennom å ta fra de private utbytteretten.

At statsministeren ikke greier å være både mot og for privatisering er forståelig, men at han ikke greier å formidle det viser at vi har en svak statsminister som sitter på overtid.

Kort kommentar om Statsbudsjettet

2010-10-05T13:48:00.000+02:00

Statusbudsjettet innebærer ingen reell vekst for Gran, da kommunen taper mye på omleggingen av barnehagefinansieringen.
Dette innebærer at vi må videreføre effektiviseringsarbeidet for å kunne opprettholde tjenesteproduksjonen på dagens nivå og unngå kutt.

Haugsbakken blander kortene

2010-10-04T23:48:00.001+02:00

Arbeidsgiveransvaret er en viktig del av ordførerrollen

Etter noen års stillhet i kommunepolitikken kommer Gry Haugsbakken i Hadeland fredag 24. september med et frontalangrep og stempler meg som arbeiderfiendtlig. Det er imidlertid en velkjent hersketeknikk fra Arbeiderpartiet å presentere skremmebilder av sine motstandere og slik kamuflere sin egen handlingslammelse.

Jeg mener at vi har svært dyktige ansatte i Gran kommune. Jeg mener at de ansatte gjør en god jobb, og leverer gode tjenester til våre innbyggere. Det er et veldig godt utgangspunkt i en tid med stram kommuneøkonomi. Allikevel ser jeg det som en utfordring at Haugsbakkens parti ikke vil ta inn over seg at Gran kommune har planlagt store investeringer og at vi ikke kan håndtere disse uten en viss effektivisering. Alternativet er å kutte i tjenestetilbudet.

Det var derfor overraskende at Ap ba seg fritatt fra å være med i arbeidsgruppen i “Mer igjen for pengene”-prosjektet. Prosjektet hadde til hensikt å ta i bruk kompetanse fra ansatte og politikere for å etablere driften på et lavere kostnadsnivå. Som et alternativ til konkurranseutsetting. En av de tillitsvalgte uttalte at hun “ikke er så interessert i effektivisering, vi vil heller ha eiendomsskatt”. Dette sier mye om holdningene. En vil skjerme egne interesser og la innbyggerne betale.

Så har jeg sagt noe om effektivitet. Det mener tydeligvis Haugsbakken er medarbeiderfiendtlig og et uttrykk for min forakt for kommunens ansatte, og prøver dermed å sparke liv i myten om Arbeiderpartiets rolle som den gode mor for alle.

Effektivisering er imidlertid ikke et spørsmål om å løpe fortere. Det er snarere et krav til kommunens ledelse om å organisere arbeidet smartere. Det handler om prioriteringer, strukturer og linjevalg. Oppgavene som utføres skal ha en direkte nytte for Grans innbyggere. Jeg får stadig innspill fra ansatte og innbyggere som spør om det er riktig å bruke tid og penger på “ditt og datt”. I hovedsak er det rasjonelle grunner for måten arbeidet er organisert på, men ikke alltid. Da er det vår plikt å gjøre noe med det.

Arbeiderpartiet har valgt å sitte på gangen når vi andre diskuterer hvordan innbyggerne skal få mest igjen for skattepengene. Det er deres valg. Om det skal oppfattes som furting, får andre avgjøre.

I Høyre mener vi at det å stille krav ikke er å være arbeiderfiendtlig, men å ta i bruk den kompetanse og erfaring som de ansatte har. Til nytte for innbyggerne og glede for medarbeiderne.
Rune Meier
Fungerende ordfører og stolt arbeidsgiver

Ja, Meier vil ha mat i Mohagen!

2010-09-28T20:22:00.001+02:00

Mohagen Næringsområde (Foto: Avisen Hadeland)

Og det er ikke bare fordi han er sulten støtt, kunne vi vel tilføye. I den pågående diskusjonen om næringsplan i Gran generelt og Mohagen spesielt er det viktig å få alle kort på bordet. Da etablering av en matforretning i Mohagen ble tatt opp som orienteringssak i planutvalget før påske sa Høyre klart fra at vi er positive til en slik utvikling. Vi opplever at de andre partiene og til dels administrasjonen bevisst snakker om kjøpesenter, ikke dagligvare, for å overdramatisere saken. Vi har ikke på noe tidspunkt lansert ideen om kjøpesenter i Mohagen. Det er ikke en ønsket utvikling og ikke i tråd med kommunale, regionale eller nasjonale planer.

Det som imidlertid er sikkert er at Mohagen er hovedsatsningsområdet for næringslivet i Gran og Hadeland. Det er et område i stor utvikling og det ligger sentralt plassert i kommunen. Brandbu-Moen-Jaren-området er det tettest befolkede området i hele kommunen. Veldig mange som jobber i Mohagen og vil jobbe der i fremtiden har gang- og sykkelavstand til jobb, barnehage og skole. Det er også fra 16. august etablert en egen pendlerbuss på strekningen Harestua-Brandbu som har stopp i Mohagen. Det er derfor på høy tid at det kommer en dagligvarebutikk i området. Å hevde at dette vil "stjele kunder" fra sentrum er sterkt overdrevet. Det er mulig at matbutikkene i sentrum vil oppleve økt konkurranse, men sentrum forøvrig vil ikke miste kunder. Vi handler matvarer flere ganger i uka. Klær, sko og andre ting handler vi mye sjeldnere.

Gran kommune vedtok i 2009 en ambisiøs Klima- og Energiplan som igjen er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel, regionale og nasjonale planer. Skal vi være i nærheten av å nå de målene vi der har satt oss, må vi legge til rette for at folk i så stor grad som mulig skal kunne la bilen stå i hverdagen. En nærbutikk for beboere og folk som jobber i Mohagen vil spare mange tusen personbil-mil og må være helt i tråd med denne planen.

Arealplanen ble vedtatt før sommerferien. Der har kommunen lagt stor vekt på fortetting i allerede populære områder rundt Mohagen. Likeledes har vi gjentatte ganger fått bekreftet fra administrasjonen, fra fylkesadministrasjonen og fra fylkesmannen hvor viktig det er å legge til rette for en bilfri hverdag. Vi har sågar fått varsler om innsigelser på tomter fordi det ikke er gangavstand til butikk, dette til tross for at det var gangavstand til skole og barnehage. Vi som bor i Gran kommune vet at bilfri hverdag er en utfordring.

Gran Høyre er det partiet næringslivet til enhver tid kan stole på, om du driver næring i eller utenfor sentrum. Vi sier JA til dagligvarehandel i Mohagen, JA til en sunn og naturlig utvikling og NEI til næringspolitikk basert på eldre planer i kombinasjon med politisk og administrativ synsing og overstyring.

Ingen overdreven feiring - men glede over gode målinger

2010-08-25T09:35:00.002+02:00

Frp-leder Siv Jensen advarer Høyre mot overdreven feiring av gode meningsmålinger , og minner om at Arbeiderpartiet har en egen evne til å reise seg ved valg.

Vi skal lytte når Siv Jensen sier dette, for dette er et område hvor hun snakker ut fra erfaring. Frp forskutterte sommeren 2008 en ren Frp-regjering og med overmot presenterte hva de skulle gjøre når de kom til makten, basert på oppløftende meningsmålinger.

I Høyre vet vi at meningsmåling ikke er valg, og det tror jeg de fleste har oppfattet også fra moderate uttalelser fra Erna Solberg og andre sentrale personer i Høyre. Vi vet også at Ap, med sitt enorme apparat med heltidsansatte tillitsvalgte i egen organisasjon og i LO, har kapasitet til å kjøre kampanjer og valgkamp som er overlegen det andre partier kan gjøre.

Derfor er det viktig for Høyre at alle de fire ikke-sosialistiske partiene inngår i ett nytt flertall, og at de fire partiene i de tre årene som gjenstår til neste stortingsvalg arbeider tett for å kunne utgjøre et reelt alternativ til dagens regjering.

Samtidig er det en positiv tendens rundt Høyre om dagen. Mens mange avskrev Høyre, og ikke minst Erna Solberg, for ett år siden, er det morsomt å høre de sammen kommentere den politiske situasjonen nå. At ikke bare et flertall av velgerne nå viser støtte til de borgerlige partiene, men at Høyre også er det største nr. 2-partiet til mange velgere, bør være en inspirasjon for Høyres politikere og tillitsvalgte i den lange valgkampen frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2011.

GDs leder: - Høyres mulighet

2010-05-07T11:28:00.000+02:00

GDs leder i dag omtaler Høyres mulighet og hva som er årsaken til at Høyre gjør det så mye bedre på meningsmålingene enn bare for under ett år siden, hvor Høyre i juni/juli 2009 lå helt nede på 12 prosent på meningsmålingene, og under 10 prosent på en enkeltmåling. Les lederen her: http://www.gd.no/meninger/leder/article5106155.ece

Det er en god analyse redaktøren har av situasjonen, og det er ikke tvil om at Høyre på mange måter nyter godt av flere sammenfallende faktorer: en regjering som mister tillit og svikter sine løfter og kjernevelgere, et Venstre med brukket rygg, et KrF som leter etter sin sjel og et Frp som stort sett ønsker å skjelle ut alle andre.
Nettopp i dette bildet har Høyre vist stabilitet. Ikke bare siden august 2009 – men gjennom mange år. Det er ikke valg i år, og det vil fortsatt skje mye før neste valg, men velgerne skal uansett vite at Høyre er et parti som vil gjøre kommuner og fylker bedre. Vi ønsker nærmiljøer som er trygge, mangfoldige og hvor det er mulig for alle å lykkes. Dette budskapet har flere merket seg, og setter pris på, og jeg er svært glad for at GDs redaktør også har merket seg dette.

Rune Meier
Politisk nestleder, Oppland Høyre

Et godt eksempel på hvor lite Oppland Fylkeskommune bryr seg

2010-04-19T08:32:00.001+02:00

Alt fokus er på Gudbrandsdalen og intern kommunikasjon i Oppland, mens pendlere til Oslo må klare seg selv.
Et annet eksempel er at det fra Harestua går 4 busser i løpet av dagen, mens det på andre siden av fylkesgrensen i Nittedal i Akershus, går busser minst hver halvtime.

med henvisning til: KOLLEKTIVTRANSPORT - - Umulig å flytte bussen to minutter (vis på Googles sidewiki)

D-dag for Heimevernet?

2010-04-18T15:13:00.001+02:00

Dessverre kan det se ut som du får rett i at dette betyr slutten for HV. Men jeg tror nok ikke det er så positivt som du vil ha det til.

Stortinget har uttrykt klare forventninger til Heimevernets øvelser og aktiviteter, men det ser ut som om Regjeringen styrer mot en avvikling.

Som områdesjef i HV ser jeg det som en svekkelse av den kvaliteten vi har bygd opp rundt HV om bare Innsatsstyrkene skulle bli igjen av dagens Heimevern. HV har gjennom kvalitetsreformen gått fra å være "Ludvig-HV" til å bli gripbare, kvalifiserte enheter og det eneste vi har igjen av forsvar i Sør-Norge.

Da HV ble redusert fra 83000 mann til 45000, var tanken at man skulle bruke frigjorte midler til å trene de som ble igjen.
Å tro at denne regjeringen vil sikre trening for et HV, om det nå bare blir 5000 mann, er som å tro på julenissen. Heimevernet må være i kommunestyrene, i 8.mai-talene, i 17. mai-talene og alle plasser hvor folk er, for Heimevernet er en del av folket - og må være det for å kunne sikre rekruttering og støtte også fremover.

9. april 1940 viste at det var nyttig å ha mobiliserbare styrker. Arbeiderpartiet mente også den gang at det ikke var noen mulighet for at noen ville angripe Norge.

Mine bloggposter om Heimevernet:
http://runemeier.blogspot.com/search?q=heimevernet

med henvisning til: On the other side of the hill: Er det endelig D-dag? (vis på Googles sidewiki)

Gran Høyres websider

2010-04-17T14:18:00.001+02:00

Disse sidene gir nyttig informasjon om Gran Høyre og lokallagets politikk og holdninger i forskjellige saker.

I tillegg kan du finne informasjon om styret, politikere etc. med kontaktinformasjon, slik at det er enkelt å ta kontakt.

med henvisning til: Gran Høyre (vis på Googles sidewiki)

Hottentotteri om HRA?

2010-04-15T13:23:00.006+02:00

Ole Strøm mener at det grenser til afrikansk udemokrati at jeg ønsker saken om aksjonæravtale i HRA opp igjen i neste kommunestyremøte. Årsaken er åpenbar, for hadde det vært et klart flertall bak hans syn, ville det jo bare være en fordel å for 3. gang få bekreftet at Gran ikke vil være med på en forlengelse. Men, denne saken er såpass spesiell, all den tid den ble avgjort ved ordførerens dobbeltstemme i et kommunestyre som ikke var fulltallig. Resultatet av avstemningen hadde ingenting med mitt opphold i Afrika å gjøre da vararepresentant stilte i mitt sted. Å trekke Afrika inn i denne saken er både usaklig og svært lite sjarmerende.

Når vi velger å be om å få saken opp igjen, benytter vi en demokratisk rett som er nedfelt i lovverket for å sikre mot at politisk ledelse skal kunne overkjøre folkevalgte organ. I inneværende periode er denne rettigheten til å be om at saker kommer opp igjen allerede benyttet av Gran Bygdeliste i Planutvalget. Det må også tas med i vurderingen her at selv om kravet for å ta opp saker på nytt kun er at man har 1/3 av kommunestyret bak kravet, var det i denne saken et flertall i kommunestyret, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ber om at saken tas opp på nytt. Kommuneloven gir rettigheten, og det må være nettopp i saker med misforståelser/feil/uheldige utfall at det er riktig å bruke den.

Strøm har en god analyse av utviklingen innen renovasjonsnæringen i Norge og i Skandinavia, og jeg tror også at det vil skje mye i næringen også de neste årene. Samtidig vil ikke en utvidet aksjonæravtale hindre HRA å inngå i større samarbeid eller på andre måter delta i en restrukturert bransje. Om Strøm mener at Gran kommune skal løse sitt renovasjonsbehov gjennom andre samarbeid enn HRA i løpet av de nærmeste årene, vil det selvsagt være spennende å høre hvor og hvem han vil inngå avtaler med. Det har så langt ikke vært noen forslag om alternativer til samarbeidet i HRA, og det er hevet over tvil at HRA er det mest effektive verktøyet for kommunal renovasjon for Gran kommunes innbyggere.

Gran Bygdeliste har så langt ikke sett noen problemer ved å velte kostnader for ineffektiv drift over på kommunens innbyggere. Hadde Strøm og hans kumpaner støttet forslag fra Høyre og Frp om økt bruk av konkurranseutsetting, fjerning av eiendomsskatt og lavere vann og kloakkavgifter, ville det kanskje vært enklere å akseptere en høyere renovasjonsavgift. Men når den kommer på toppen av resten, og strengt tatt er fullstendig unødvendig, er det med lett hjerte jeg ber om å få saken opp igjen.

Rune Meier

Gruppeleder, Gran Høyre

Oppland eller Akershus?

2010-04-14T17:55:00.003+02:00

I debatten om fylkestilhørighet har Lasse Lehre et veldig bra innlegg i avisen 7. april. I hans kommentar til ”lokalpolitiker” Sigmund Hagens utspill i Hadeland i påsken er det allikevel et par momenter som kunne vært tilføyd fra mitt ståsted i Gran og som ytterligere styrker budskapet. Og da tar jeg sjansen på å komme med dem, selv om noen mener at et parti som er mot fylkeskommunen ikke kan uttale seg om fylkeskommunen:

Hadeland Videregående skole er Hagens kronargument for fortsatt Opplands-tilhørighet. Så merkelig. Fylkeskommunen valgte helt å overse de innspill kommunene på Hadeland, også Gran, hadde om plassering av den nye skolen. En annen sak er jo at skolen primært skal være for Hadelands elever, og at det faktisk er fylkets oppgave å holde våre elever med skole. Vi har tidligere sett en fylkesordfører som har stilt spørsmål med om Hadeland fortjener noen skole, og det er interessant at det er holdningen fra et organ som veldig gjerne vil beholde Hadeland som en del av sitt administrasjonsområde i fremtiden. Faktum er vel at det er Oppland fylkeskommune som sparer mest på å bygge en ny skole til erstatning for de 3 de har nå og i tillegg bidrar Gran kommune både med investeringsmidler og til drift.

Randsfjordfergen – fylkesordføreren ønsker konflikt og er svært krass i sin håndtering av Gran kommune i denne saken. Han gjør også en sammenblanding av dette forholdet og de store investeringene Oppland Fylkeskommune gjør i Hadeland Videregående skole. En merkelig sammenblanding. Kravet fra Gran kommune er at Oppland fylkeskommune overtar gjelden som Gran er påført for å gjøre nødvendig vedlikehold på fergen for at fylket skal ha en ferge til å oppfylle sin forpliktelse om å drive ferge over Randsfjorden.

Kultur - Sigmund Hagen nevner kultur som et område hvor Akershus er langt dårligere enn Oppland. Oppland fylkeskommune har valgt å benytte store deler av sine kulturmidler på et Teater Innlandet på Hamar som i svært liten grad vil være til glede for Hadeland. Med det beste av landets kultur og kulturinstitusjoner 4-7 mil unna – hvem velger da å reise 2 timer til Hamar for å se eksperimentelt teater som kun blir en realitet fordi heltidspolitikerne i Oppland Fylkeskommune fortsatt har en drøm om et samlet fylke på tvers av Mjøsa?

Internasjonalt samarbeid – Gran kommune benyttes av KS og NORAD som gode eksempler på internasjonalt samarbeid og på samarbeid Nord-Sør som har gitt stor effekt. Hagen og Oppland Fylkeskommune valgte i stedet å samarbeide med Hedmarkskommunen Elverum fremfor fylkets egne kommuners (Gran og Ringebu) samarbeid. Det til tross for at Namibia, som Elverum samarbeider med, ikke lenger er noe hovedsamarbeidsland for Norge, og derfor ikke er et prioritert samarbeid.

Regionrådet – fylkeskommunens representanter møter ikke og er lite interessert. Heldigvis greide en av representantene i alle fall å gi forfallsmelding før sist møte, den andre ga ikke engang lyd fra seg. Det er klar vi føler at Hadeland er viktig for fylkeskommunens politikere når de prioriterer regionen så høyt.

Regionreformen – her var Høyre på banen. Det som gjorde at regionsreformen fallitterte, var kravene fra SV og SP om å legge den død for å sikre den Rød/Grønne regjeringen arbeidsro. Å kalle det en reform blir også litt tullete, strengt tatt ble det vel knapt noe igjen av hele reformen. I mangel av reform ser vi nå at flere kommune- og fylkesgrenser er i spill. Det er på ingen måte dårlig timing, og både i Glåmdalen, på Fosen og andre steder i Norge er det kommuner som ønsker å endre tilknytning for å rette opp de skjevheter regjeringens regionbløff ikke gjorde noe med.

Det er selvsagt ikke slik at Høyre, ved å ønske å redusere antall administrative nivå, mister stemmeretten i forhold til ting som angår fylkeskommunen. Tvert imot forplikter det Høyre å komme med løsninger som kan redusere utfordringene når vi ikke får gjennomslag for vår primære politikk.

Rune Meier

Gruppeleder, Gran Høyre

Når spillet dreier seg om andres arbeidsplasser og penger

2010-03-21T05:36:00.003+01:00

Anne T Wøien synes det er fint med spørsmål og brev fra meg, og det er jeg glad for at hun skriver, for hennes bruk av hersketeknikker i svarene kan nesten signalisere at hun ikke er så glad for å bli minnet på at Senterpartiet i biodiesel-saken har sviktet sine velgere innen skog- og landbruk.

Jeg er helt enig i at biodiesel-saken er for viktig til å bruke i politisk spill, og det har også vært bakgrunnen for Høyre og opposisjonens krav om langsiktighet og stabile rammevilkår for en bransje med stort behov for investeringer i forskning og utvikling. Man snakker av og til om at kua dør mens gresset gror, men i dette tilfellet hadde gresset grodd og kua var klar til å beite, helt til regjeringen i statsbudsjettet endret reglene og stengte kua ute med sitt avgiftsgjerde og satte hele bransjen i spill.

At det nå kommer positive signaler hjelper lite på det, da tilliten i bransjen og investorenes nattesøvn allerede er ødelagt. Det er her spillet har funnet sted, og det er bare dypt tragisk for politikkens anseelse om Finansdepartementet nå har konkludert med at regjeringens avgiftsskjerpelser allikevel ikke skal gjennomføres.

Høyre har hele tiden – ikke bare i forbindelse med valgkamp - ment at satsing på bioenergi er svært viktig, både for miljøet og for næringsutvikling og fremtidig verdiskapning både i Oppland og landet forøvrig. Og slik sett ønsker vi selvsagt SP i en vinglete og lite forutsigbar flertallsregjering velkommen etter, med å fjerne den avgiften på bioenergi som SP i regjering selv har innført.

Det er ikke hva man sier, men hva man gjør, som er viktig her, og dessverre kan ikke SP og Wøien komme fra at hun har stemt for den avgiften som har skapt denne situasjonen. Og det vel vitende om alle advarsler som kom.

Tanga, Tanzania, 18. Mars 2010

Rune Meier

Politisk nestleder
Oppland Høyre

PS! Ser forresten at Bondebladet også interesserer seg for denne debatten:

Korrupsjon i Gran kommune?

2010-03-06T23:12:00.003+01:00

Det er overraskende å lese at Tarald Koller beskylder Høyres representanter i Gran kommunestyre for korrupsjon. Det er både frekt, usant og kunne, om det kom fra en annen, vært krenkende. Koller har levd lenge nok til å vite at Høyre er et næringsvennlig parti. Vi ser hyttebygging som en måte å få til næringsutvikling i kommunen og ønsker å tilrettelegge for det.

Koller baserer sin slutning på svar avgitt fra ordføreren i kommunestyremøtet 11. februar. Der hadde hans våpendrager Øyvind Kvernvold Myhres lagt frem en av sine konspirasjonsteorier om at kommunen hadde lovet bort nabotomten til hans egen hytte på Sortungen til hytteby. I svaret sto det rett og slett at den veien som ble bygget ut av Gran Allmenning ikke ble bygget ut på grunn av forhåndsløfte om hyttefelt. Hvilke veier som går hvor er i så måte knekkende likegyldig, selv om Koller sikkert har god kunnskap om dette.

Kollers partikollega, ordfører Inger Staxrud, kan sikkert fortelle han hvordan slike spørsmål og svar håndteres, men konklusjonen vil være at svaret hadde vært det samme om det var Bygdelistens egen som leste det opp.

I sitt innlegg påstår Koller at Høyre med diverse obskure grunner støtter 2 grunneieres hytteforslag men ikke de 3 andre foreslåtte områdene. Dette er tøys. Det vi støtter er 2 av de områdene planutvalget ba administrasjonen utrede videre etter første gjennomgang av innkomne forslag. Ut fra alle mulige hensyn ble det etter utredningen foreslått å ta inn deler av H1 og H2 på Sortungen under forutsetning om grunneiersamarbeid, begrensning av område og begrensning i antall hytter. Dette er det nå flertall for, bestående av AP, FrP, SV, SP og Høyre. Det har aldri vært noe tema hvilke grunneiere som skulle "støttes". Det kan vel samtidig nevnes at en av de to stemmeberettige representantene fra Gran Bygdeliste i møtet også støttet forslaget, slik at stemmetallet var 7 – 1.

Sannheten er at Gran Høyre ønsker utvikling i hele kommunen. Gran Bygdeliste ønsker at alle skal få bygge hvor de vil i Gran, men går samtidig mot alle forslag til hytteområder i Arealplanen – logikken er ikke innlysende.

Rune Meier og Kari Anne Jønnes

Gran Høyre

Pinlig etterpåklokskap fra Senterpartiet

2010-03-06T22:13:00.002+01:00

Anne Tingelstad Wøien går i avisen Hadeland 2. mars ut og krever omkamp om Biodiesel i Stortinget. 2 måneder etter at hun selv og hele Senterpartiets stortingsgruppe stemte for den samme avgiften. Avgiften medførte akkurat det alle advarte mot – nemlig en rasering av norsk biodieselnæring, konkurser og tapt egenkapital i Uniol.

Selvsagt står det respekt av å endre oppfatning i en sak og innrømme at man tok feil. Men i denne saken handlet Wøien mot bedre vitende, og da er det ikke mye storhet igjen.

Det kan hende at Senterpartiet ikke var så veldig for denne avgiften i utgangspunktet – men det blir bare spill for galleriet. Det er åpenbart at i regjering må partiene både gi og ta, og må av og til sluke noen kameler, men biodiesel var rett og slett ikke viktig nok for Senterpartiet for 2 måneder siden at de valgte å prioritere det.

I praksis har Wøien og Senterpartiet med åpne øyne stemt for nedlegging av biodiesel-industrien i Norge. At hun nå argumenterer for, endrer ikke på dette.

Nå får heldigvis Senterpartiet og Wøien muligheten til å stemme for fjerning av avgiften etter at en samlet opposisjon har fremmet forslag om dette. Så får vi se om det er husfreden i regjeringen eller Wøiens nyvunne biodiesel-kjærlighet som vinner denne gangen.

Rune Meier

Politisk nestleder, Oppland Høyre

Hvem har Bygdelisten satt til å styre, Anne?

2010-02-11T14:37:00.001+01:00

Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien skriver i et leserinnlegg i Hadeland 4. februar at Gran Bygdeliste ikke kan forvente å få hennes støtte. Eller Senterpartiets støtte.

Dette begrunner hun med at Bygdelisten har satt andre til å styre.

Hvem andre har Bygdelisten satt til å styre og hvor? Mener hun i Gran kommune, hvor Bygdelisten tilbød Senterpartiet både varaordførerrollen og et forpliktende politisk samarbeid?

Eller mener hun at Bygdelisten har stemt på noen i Oppland fylkeskommune eller Stortinget som ikke vil Wøien godt? Eller mener hun at fordi Bygdelistens velgere ikke stemte SP, så ble det ikke flertall for VG2 Bilskade, lakk og karosseri ved Hadeland videregående skole i Fylkestingets behandling?

Rune Meier

Gran Høyre

Av og til må man si nei, Øyvind!

2010-02-10T16:08:00.000+01:00

"Hadde Bygdelista hatt reint flertall, ville vi ha sluppet dette tullet. Folk som Paul og Ingunn Eid ville ha fått lov til å bygge og bo der de helst vil her i Gran også nordafor Mæna. Husk på dét ved neste valg!," skriver Øyvind Kvernvold Myhre i et av sine mange og lange innlegg i Hadeland 10. februar. Den samme Myhre bruker sitt innlegg på å lekse opp med alle andre partier i kommunestyret, og konkluderer med at kun Gran Bygdeliste kan få til den politikken han ønsker seg i Gran. Da er vi mange som er glade for at Gran Bygdeliste ikke har rent flertall.

Saken Myhre henviser til er søknad om fradeling av boligtomt på gården Eid. Det er en sak Høyre har jobbet for/med i mange år, lenge før GBL ble stiftet, og det var, som Myhre sikkert husker, Kari-Anne Jønnes som fremmet forslag og fikk flertall for å prøve saken mot sentrale myndigheter en siste gang sist vi hadde saken oppe i august 2009. Saken er en gjenganger og har vært det i 20 år. Det vi sa sist og som FrP og H var enige om den gang, var at vi ville gi søker medhold i klagen og prøver en siste gang. Både Magne Stenberg og Kari-Anne hadde ordet i Planutvalget og sa som det var at vi nå ville avslutte saken. Kari-Anne sa blant annet at vi gjentatte ganger har vist at vi vil jobbe for å få saken gjennom men at vi nå måtte anse at slaget er tapt. Magne sa at alle parter har vist smidighet og velvilje i saken, med unntak av Ingunn og Paul Eid. De har fått forskjellige tilbud og muligheter opp gjennom årene.

Med all respekt, det blir vanskelig å støtte et forslag der begrunnelsen er at "fylkesmannens begrunnelse er syltynn". I avisens dekning går det også klart frem at selv leder i Planutvalget, Bygdelistens Kristin Madsen, var veldig skeptisk til dette forslaget. Vi ønsker tross alt å fremstå redelige og seriøse i det vi driver med. Realiteten er jo at uansett om alle i planutvalg, kommunestyre og formannskap hadde vært medlemmer av Gran Bygdeliste, hadde det allikevel ikke blitt noen bygging på Eid, og det innså alle i Planutvalget.

Nei, du Øyvind! Politikk krever realitetsorientering - men vi må også ha visjoner. Et parti uten flertall som omtaler alle andre partier som idioter får ikke noe mer flertall av den grunn. Politikk er ikke science fiction. Politikk er det muliges kunst, og det mulige får man til gjennom nitidig målrettet arbeid, samarbeid og gjennom av og til å sluke noen kameler for å oppnå de målene man har.

Husk det ved neste valg!

Rune Meier

Gran Høyre

Ingen munnkurver i Gran kommune

2010-01-25T18:41:00.001+01:00

Ut fra leserbrevet "Hva skjer 'a" fra Brit Bismo Bech i Hadeland tirsdag 19. januar, kan man sitte igjen med inntrykket at det fortsatt eksisterer en munnkurv-kultur i Gran kommune. En slik kultur kan ha eksistert tidligere, noe som i sin tid førte til at Gran kommune fikk påpakning fra sivilombudsmannen. Kommunestyret vedtok i juni 2008 enstemmig et informasjonsreglement som fastslår at "alle ansatte har rett til å uttale seg om kommunens virksomhet, også i omstridte spørsmål".

Målet for dette er at vi vil at Gran kommune skal kjennetegnes av åpenhet, høy etisk bevissthet og at tjenesteyting og handlinger på vegne av fellesskapet skal skje med basis i felles anerkjente etiske prinsipper og holdninger og at det skapes tillit og et godt omdømme. For å nå målene skal vi legge vekt på etiske retningslinjer, gode arbeidsrutiner, åpenhet og aktivt holdningsarbeid i organisasjonen.

Det er min oppfatning at dette reglementet er godt implementert i organisasjonen, og at ansatte i stor grad opplever at de kan uttale seg fritt, uten at dette er forbundet med negative reaksjoner.

Rune Meier

fungerende ordfører

Hva hadde egentlig skjedd i FO ST?

2010-01-05T22:20:00.001+01:00

De siste ukene har det blitt mer og mer tydelig at Forsvaret overreagerte da det i vår ble kjent at noen hadde lest e-posten til kongen og trolig utsatt ham for overrvåkning.

De siste ukene har vi sett at dette trolig kom helt ut av proposjoner, spesielt på grunn av regjeringens og APs behov for å begrunne en reduksjon av makten hos FOST på Jørstadmoen - etter at tidligere forsvarssjef Diesen og forsvarsminister Strøm Erichsen hadde lagt inn mye på å få lagt ned aktiviteten på Lillehammer.

Den store avsløring av omfattende overvåkning av regjeringen og kongehuset satte tankene tilbake til Håkon Lie, Lund-kommisjonen, Arbeiderpartiets systematiske overvåkning av kommunister og andre meningsmotstandere i etterkrigstiden. Det som var merkelig i denne saken, var jo at det tydeligvis var AP-statsråder og statssekretærer som ble overvåket, og Lies regime i Folkets hus og det norske samfunnet er heller ikke hva det var.

Så hva kan det være som har fått Forsvaret til å overvåke enkeltmedlemmer i regjeringen, eller for den saks skyld - lese Kongens private e-post? Eller har de gjort det?
Mange bedrifter har et skille mellom "lovlige" og "ulovlige" internettsider, hvor de ansatte f.eks. ikke får lov til å surfe på Facebook eller VG i arbeidstiden. Dette kan man begrense gjennom å legge sperrer på forskjellige nettsider inn i et filter.

Men, det kan jo være mange sider man ikke kan sperre, fordi enkeltbrukere faktisk har behov for dem, eller det kan være sider som inneholder både "lovlig" og ulovlig innhold, og sikkerhetenheten logger bruken - for å kunne avsløre ulovlig bruk. Det kan være gjennom å lete etter ord i tekster og filer som sendes, bildenavn mv. for å avsløre f.eks. porno eller terroraktivitet. Slike logger går gjerne noen runder før den "skyldige" blir kalt inn til en alvorlig samtale og må legge seg flat og beklage - evt. begynne å se seg om etter en annen jobb.

Det er vel naturlig å tro at Forsvarets ansatte i 2009 bør bli hindret i å søke på hva de vil, og jeg synes det hadde vært morsomt om det var slik denne saken ble kjent.

Sett at f.eks. vår første erkebiskop etter reformasjonen, Trond Giske, har gjort et søk på www.biskopornamenter.no og forsvaret har lest "porn" inni søkeordet og meldt fra til Jens?

Det hadde vært moro, det :-)

For deling, mot stjeling?

2010-01-05T22:11:00.001+01:00

Jeg reagerer på at kunstnere i kampanjen "For deling – mot stjeling" lar seg bruke til å fremme bransjenes syn. Det er ikke forfattere, musikere og filmprodusenter som er de største taperne i den nye teknologien. De tjente lite før, og de tjener enda mindre nå, mye fordi de aktørene (plateselskap, forlag osv.) nå presser marginene enda mer og skyver "piratkopieringen" foran seg.

Delingen setter ingenting hundrevis av år tilbake, som enkelte fra bransjen mener og hevder - men utfordrer et utgammelt system og tvinger det fremover.
Derfor er de store taperne her de som tidligere levde fett på at de hadde monopol - monopol på å lage CD og LP-plater, trykke bøker og distribuere film. Dette monopolet ble brukt til å tvinge publikum til å forholde seg til en distribusjonsform som ga maksimal profitt for monopolisten.
Den nye teknologien frigjør artistene fra monopolene - selvsagt vil ikke monopolistene at popartisten skal selge sine egne låter - at forfatteren skal distribuere sine egne tekster - men det kan de gjøre, og det digitalt.

Våkn opp kunstnere - det er ikke dere som er under angrep eller som lever utsatt - det er de som før tjente penger på et monopol som ikke lenger fins. Ikke la dere bruke!

Marie Simonsen og de hjemløse

2009-12-24T10:10:00.001+01:00

Marie Simonsen i Dagbladet har vært ute og ytret seg igjen, som hun gjør i tide og utide. Hun sier at tidligere år dreide avisenes reportasjer før jul seg om hvor de hjemløse skulle oppholde seg og få mat og husrom.
Nå har det vært mest fokus på hvor gjestene på Bagatelle skal spise nå som restauranten stenger.

Å bruke Marie Simonsen som sannhetsvitne i en sak om noe som helst som smaker av kvalitet er som å be Joseph Fritzl kommentere barneoppdragelse. Mens Dagbladet kjøres rett i grøften og snart er historie, holder Marie Simonsen fast på at alt som smaker av Høyre og anti-sosialisme er dårlig, umoralsk og ekkelt.
At hun velger å kritisere fokuset på Bagatelle, i stedet for å kritisere sine venner i den rød/grønne regjeringen som ikke gjør en døyt for å bedre situasjonen for de hjemløse, er både skuffende og skremmende. I stedet for å skyte på udugeligheten, og derfor måtte konfrontere "sine egne", velger hun å gå løs på fiendens fremste representant - folk som finner glede i god mat og god vin.
For den sosialdemokratiske tesen er at "så lenge ingen har det bedre enn noen andre, er det ikke så nøye om alle har det ille."

Nei, lykke til alle som dyrker Anacreons dyder! God Jul! Jeg håper det ikke blir lenge å vente før det igjen kommer en restaurant med Bagatelles kvaliteter.

(kommentar til http://www.side2.no/livsstil/article2786280.ece?dsq=27172143#comment-27172143)

Glade gutter på vei mot Robek

2009-12-07T21:46:00.001+01:00

Eiendomsskattens tre musketerer, Hvaleby, Eriksen og Lehre, beskylder oss i avisen 7. desember for å overdrive deres ønske om økt eiendomsskatt i Gran. Og det er riktig at eiendomsskatten i det rød/grønne opplegget for økonomiplanperioden 2010-2013 inneholder en konstant eiendomsskatt på 4,6 millioner. I så måte sliter vi ikke med å gi dem rett.

Men, samtidig, etter å ha hørt de samme partienes lovprisning av regjeringens kommunesatsing, opplever vi å være på forskjellige kloder. I valgkampen lovet regjeringspartiene kommunene så store overføringer at eiendomsskatt ikke skulle bli nødvendig. De har også økt overføringene, men samtidig økte oppgavene så mye at kommunene er fattigere enn noensinne. Tall fra KS viser bla. at økningen i frie inntekter i forrige 4-årsperiode var 0,1 % - altså svakere enn under Bondevik II og Erna Solberg. Og regjeringen har lovet ytterligere innstramminger i årene fremover, for oljepengefesten er slutt.

Hvorfor skal vi stole på de rød/grønne når de sier at de ikke skal øke eiendomsskatten? Dette er jo de samme partiene som gikk inn for satsing på biodrivstoff men snudde etter valget og i praksis la bransjen død i Norge? Eller som lovet å ikke øke skattenivået utover 2004-nivå men la skattelette for bøndene inn i jordbruksoppgjøret, og slik økte skatten tilsvarende for resten av landets befolkning og bedrifter.

Det er derfor skremmende å se hvor tydelige de rød/grønne i Gran er i sin avvisning av innsparingstiltak, samtidig som de legger opp til en betydelig kostnadsvekst i økonomiplanperioden. Skal matematikken holde, betyr det enten at det begynner å regne penger fra himmelen, eller at man må øke eiendomsskatten. Alternativet er at Gran med det kostnadsnivået Eriksen, Lehre og Hvaleby legger opp til ikke klarer å saldere sine driftsbudsjett, og da blir veien til Robek-listen kort.

Einar Ellefsrud, gruppeleder Gran Frp
Rune Meier, gruppeleder Gran Høyre

Er eiendomsskatt ansvarlig?

2009-11-29T16:23:00.001+01:00

Skatte- og avgiftssystemet i Norge skal finansiere offentlige tjenestetilbud, og bidra til utjevning mellom fattige og rike. Det legges hvert år ned et betydelig arbeid fra regjeringen, og senere av Stortinget, for å sørge for at skattesystemet og nivået er mest mulig rettferdig.

Eiendomsskatten kommer på toppen av de skatter og avgifter vi blir pålagt fra regjeringen. Den tar ikke hensyn til betalingsevne, kun bygningsmasse. Dens eneste formål er å skaffe inntekter til kommunen.

Eiendomsskatten i Gran er i dag til tross for at Ap/SP/KrF ønsket noe annet svært lav. Satsene kan økes svært mye mye mer enn hva AP og GBL foreslår i årets budsjett. Faktisk er det fullt mulig å øke inntektene fra eiendomsskatten fra dagens 4,5 millioner til 40 millioner i løpet av 2-3 år.

Å løse viktige velferdsoppgaver er viktigere enn å fjerne eiendomsskatten, mener Tine Øverlier og Evy Rief i Ap. Vi vet at velferdsoppgavene bare blir større i årene fremover. Vi vet også at vi har en bygningsmasse i Gran som har et gigantisk vedlikeholdsbehov. Sannsynligheten er stor for at Ap i årene fremover gradvis vil øke eiendomsskatten i takt med økende velferdsbehov, siden partiet også utviser en stor skepsis mot alle tiltak som kan redusere kommunens kostnader.

Høyre og Frp mener at det er uansvarlig. På denne måten kan kommunens utgifter fortsette å øke, samtidig som folks betalingsevne blir stadig mer presset. Før eller senere når vi et tak hvor folk ikke greier å betale mer. Noen vil nå dette taket ganske raskt, for en del er kanskje eiendomsskatten allerede i dag den regningen som gjør at man må velge bort en ferietur eller en julegave barnet ønsker seg.

Frp og Høyre mener at det kommunale fellesskapet er viktig, men vil samtidig sørge for de små fellesskapene familiene.

Derfor vil vi fjerne eiendomsskatten. Vi kan ikke bruke mer enn de inntektene vi har, derfor må det skjæres ned på kostnadssiden. Men vi tror også at vi kan yte en del tjenester billigere enn det vi gjør i dag. Blant annet har Gran kommune svært høyt og kostbart sykefravær. Det er alvorlig for den enkelte som rammes, men også for kommunebudsjettet.

Frp og Høyre tror at konkurranseutsetting av en del tjenester kan føre til at vi får mer igjen for pengene.

Det er farlig å gi sosialistiske politikere fri tilgang til folks lommebok. Da kan husholdningsbudsjettene etter hvert bli ganske stramme. Da velgerne fjernet Ap fra ordførerstolen i Gran for to år siden, tror vi de signaliserte et ønske om en ny kurs. Høyre og Frp ønsker det samme, og håper flertallet i kommunestyret også gjør det.

Einar Ellefsrud, gruppeleder Gran Frp

Rune Meier, gruppeleder Gran Høyre

Gran Frp og Gran Høyre legger frem eget budsjettforslag

2009-11-05T01:15:00.002+01:00

Frem til mandag 2. november var Gran Frp og Gran Høyre en del av flertallet bak ordførerens budsjettforslag, fremlagt av Gran Bygdeliste. Etter at Bygdelisten valgte å bryte dette samarbeidet gjennom å bestemme seg for å beholde eiendomsskatten i Gran uendret resten av perioden, har Gran Frp og Gran Høyre valgt å legge frem et eget budsjettforlag, basert på ordførerens opprinnelige forslag, med noen endringer som trekker det mer i den retningen vi ønsker at Gran kommune skal gå.

Basert på ordførerbudsjettet

Siden budsjettforslaget langt på vei så langt baserer seg på ordførerens forslag, vil vi ikke i fremleggelsen gå inn på å begrunne det opprinnelige ordførerforslaget, da dette er redegjort for tidligere. Vi vil derfor fokusere på endringer som er foretatt.

Videre er det slik at det er stilt spørsmål til kommunens administrasjon rundt investeringsbudsjettet og knytning mot driftsbudsjettet. På grunn av at det ikke finnes en slik knytning i de fremlagte regneark og maler, er det ikke foretatt vesentlige endringer i renteutgifter basert på våre foreslåtte endringer i investeringsbudsjettet. Dette forventes å kunne justeres inn i en endelig og komplett budsjettmodell, og vil medføre ytterligere overdekning i det fremskrevne budsjettet, da vi også vil redusere investeringsnivået ift. ordførerbudsjettet.

Prioriteringer:

Det er en vesentlig prioritering i vårt forslag at det gjennomføres en betydelig bedre budsjettdisiplin og -kontroll enn hva som er tilfelle i Gran kommune i dag. Vi har tillit til at rådmannen og økonomisjef etter høsten 09 har etablert et erfaringsgrunnlag som skulle tilsi at vi i 2010 vil kunne følge de oppsatte budsjetter på en bedre måte.

Gran Frp og Gran Høyre har et ønske om at Gran kommune skal være en kommune med vekst og som evner å trekke til seg nye innbyggere. Vi har derfor prioritert satsing på IKT i skolen og satsing på lag og foreninger for barn og unge. Vi ønsker at kulturskolen fortsatt skal være et tilbud til alle. I tillegg fjernes eiendomsskatten helt i Gran, og vi foretar også en reduksjon i gebyrene på selvkostområdene innen V/A på 1,5 millioner – en total skatte- og avgiftsreduksjon på 6 millioner kroner.

Rune Meier

Regjeringen avvikler Heimevernet

2009-10-13T23:42:00.001+02:00

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett betyr at størstedelen av Heimevernet ikke har penger til å øve i 2010. I debatt med Rudihagen på NRK Østnytt for et par uker siden omtalte han regjeringens kutt i 2009 som et "nødvendig hvileår" - noe ingen i HV har bedt om. I 2010 legger regjeringen opp til at maks 20 % av styrkene får trene. Regjeringen svikter igjen på de viktigste oppgavene, og dette betyr i praksis at regjeringen er i ferd med å legge ned Heimevernet.

- Vi har allerede HV-områder som ikke har hatt penger til å øve hoveddelen av soldatene sine på tre eller fire år. I 2009 øvde ikke forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i det hele tatt, og i 2010 skal bare 20 prosent øve, sa Høyres forsvarspolitiske talsmann Ivar Kristiansen i en kommentar til det fremlagte forsvarsbudsjettet tirsdag.

Mot avvikling
- Dette er i strid med Stortingets forutsetninger og alle løfter regjeringspartiene ga i valgkampen. Stortinget har uttrykt klare forventninger til Heimevernets øvelser og aktiviteter, men det ser ut som om Regjeringen styrer mot en avvikling.

Jeg hadde tro på at utnevnelsen av en kvinnelig GIHV ville være et skritt på veien til å sikre HV nødvendig øvinger, men jeg ser at selv den første kvinnelige generalen kan hindre APs iver etter å legge Heimevernet dødt.

Rune

De rød/grønne utnevner en kvinnelig GIHV - sikrer det trening for HV?

2009-09-18T18:38:00.000+02:00

Det er spennende når Kristin Lund nå utnevnes som ny sjef for HV - GIHV.

HV har i løpet av de siste 6 årene gått fra å være "Ludvig" til å være blant forsvarets best trente enheter. Innsatsstyrkene til HV leverer personell til utenlandsoperasjoner, og det kvalitetsarbeidet som tidligere GIHV Brovold har gjennomført, har gitt HV økt selvtillit, bedre kvalitet på utstyr og treninger, og har gjort HV om fra en karrierestopp til en karrierevei for yrkesoffiserer. At Kristin Lund nå blir GIHV bekrefter dette.

Kristin Lund har hatt en flott karriere, og har i denne ansettelsen blant annet utkonkurrert sin tidligere sjef fra Hærens styrker. Dette vitner om at Forsvarsministeren tør å ta tøffe valg, og at hun har gjort en klar prioritering, i en tid hvor mange kanskje trodde det var generaler nok - sett opp mot det forsvaret vi har.

Når HV nå får ny sjef, og spesielt når de får en kvinnelig sjef, er det lite trolig at den rød/grønne regjeringen vil la den nye sjefen i stikken. Tvert imot, det ville være et svik mot både kvinner og HV, og skulle man ville bygge HV videre ned, er det mange mannlige generaler som kunne fått den jobben.

Dette gir meg derfor godt håp om at HV nå vil få penger til trening, noe som er nødvendig om HV skal kunne vedlikeholde den kvaliteten som er bygd opp de siste 5-6 årene.

Motiverende valgresultat for Høyre i Gran!

2009-09-15T11:42:00.001+02:00

I dag er jeg litt lei/bli eller glad/skuffet - for det ser ut som de neste 4 årene blir rød/grønne, men i Gran og i Oppland har vi gjort en fantastisk jobb, sikret Olemic plassen på Stortinget og hatt betydelig fremgang i flere kommuner. Hele 4,4 % frem i Gran er bare utrolig bra. Selv bruker jeg derfor dagen til å ta igjen det tapte på jobb, og bloggposten blir i hovedsak en videreformidling av Anne Hagen Grimsrud - leder i Gran Høyres oppsummering av valget i Gran:

"Nei, det blir ikke regjeringsskifte. Men Høyre i Gran har hatt en fremgang på 4,4 prosent siden forrige stortingsvalg. Olemic Thommessens mandat er sikret med god margin. Dette er ikke et jubelvalg for Høyre, men vi kan glede oss over et resultat som gir motivasjon til å stå på videre.

Takk til alle valgkampmedarbeidere som har stått på i ukene før valget. Gran Høyre har banket på over 1000 dører, delt ut flere tusen boller og snakket med mange hyggelige velgere. Denne velgerkontakten må vi nå ta med oss videre, for om to år skal vi ha Høyre-ordfører i Gran, og om fire år skal vi bidra til at vi endelig får borgerlig regjering i Norge.

17,1 prosent for Høyre er ikke et brakvalg. Fremgang på 3,1 prosent er bra, men vi kan ikke si oss fornøyd før Høyre igjen er størst på borgerlig side, og har minst en fjerdedel av velgerne bak oss.

Derfor inviterer jeg nå alle som har stemt Høyre til å engasjere seg i tiden fremover. I Gran skal vi i gang med en viktig budsjettprosess, og tiden er nå inne for å fortsette snuprosessen "mer igjen for pengene". Vi vil ikke få noen drahjelp fra den rødgrønne regjeringen, så vi må belage oss på å gjøre jobben selv.

Kjære Høyre-velger, Takk for din stemme. Nå vil vi gjerne høre din mening. Gi oss innspill i budsjettarbeidet!

Anne Hagen Grimsrud

leder i Gran Høyre "

Heimevernet må være klart til strid!

2009-09-09T15:18:00.003+02:00

Søndag skrev Aftenposten om tilstanden i Heimevernet. De rødgrønne forsvarsbudsjettene har ikke satt av en eneste krone til øvelser for vanlige HV-soldater i 2009. Det betyr at ingen av HVs avdelinger når det Heimevernet selv definerer som "full operativ kapasitet". Høyre ser på dette som en forsvarspolitisk fallitterklæring. Som områdesjef i HV ser jeg det som en svekkelse av den kvaliteten vi har bygd opp rundt HV. HV har gjennom kvalitetsreformen gått fra å være "Ludvig-HV" til å bli gripbare, kvalifiserte enheter og det eneste vi har igjen av forsvar i Sør-Norge.

HV spiller en viktig rolle i territorialforsvaret av Norge. Da trenger HV soldater som faktisk er klare til strid. Selv om jeg ikke tror at HV skal i strid i år, eller til neste år, eller om fem år, så trenger HV soldater som er klare til strid, og som kan brukes. Da må soldatene få nødvendig øvelse. Alternativet er at de milliarder av kroner vi bruker på utstyr og kostnader, er penger ut av vinduet, fordi sluttproduktet – den enkelte avdeling – ikke kan brukes.

Da begynner det å haste med å øke bevilgningene til øvelser. Høyre foreslo å øke bevilgningene til slike øvelser med 150 millioner for 2009. Med et slikt nivå ville nesten ni av ti HV-avdelinger kunne opprettholdt et tilstrekkelig øvelsesmønster.

HV ble opprettet etter 2. verdenskrig, og ble ofte omtalt som "Arbeiderpartiets hær". En gang var Heimevernets motto "Overalt, alltid." 2009 ble året da Arbeiderpartiet lot HV øve "ingensteder, aldri".

Da er det på tide å få en ny regjering som kan sette en ny kurs i forsvarspolitikken!

Rune Meier, kaptein og områdesjef
Pol. nestleder Oppland Høyre

Ingen sparker en død hund

2009-09-07T07:28:00.001+02:00

Hvorfor retter både Jens og Jensen nå skytset sitt mot Erna og Høyre? Selvsagt fordi det nå fremstår som mest sannsynlig at et ikke-sosialistisk regjeringsalternativ vil inneholde Høyre og ha Erna Solberg som statsminister.

Det har vært klart ikke-sosialistisk flertall på mange målinger den siste måneden, selv om dette svinger. Lenge ble dette tolket som en åpning for Siv Jensen, og også Nrk, Ap og TV 2 har basert sine agendaer på at dette valget er en kamp mellom Jens og Jensen. Men, etter at Krf og Venstre har pekt på Erna som statsminister, og etter at Høyre i løpet av valgkampen har hevet seg vesentlig - både på målinger og i folks bevisthet, er det nå Erna som er i fokus. Det er Erna og Høyre som nå representerer den store utfordringen for Jens. Et Høyre som har en politikk som han ikke kan ta like lett på som Frps. Derfor blir truselen mer reel - det er nå slik at alternativet når den rød/grønne regjeringen mister sitt flertall, ikke lenger er en alene-regjering med Jens, men en ikke-sosialistisk regjering med Erna Solberg.

Men Siv da? Jo, Siv synes heller ikke det er så veldig interessant med en regjering hvor hun ikke får være statsminister. Hun har derfor svart med å signere et løfte om ikke å samarbeide med en regjering hun ikke er med i. Ikke engang om budsjettet. Selv om hun etterhvert har forsøkt å sende sin finanspolitiske støtte, Tybring Gjedde, inn i kampen for å forklare at heller ikke hun sa det hun mente, er det tydelig at hun i flere anledninger den siste uken har blitt tråkket på tærne, og også hun ser at Erna og Høyre er nærmere statsministerkontoret enn henne selv.

Dette kan selvsagt bare være drømmescenarier for en Høyre-politiker som håper på en ny regjering. Men, da er det interessant å se hvor opptatt både Jens og Jensen er av ta Erna og Høyre. "Ingen sparker en død hund", sier et gammelt ordtak. Hadde dette bare vært en drøm i mitt hode, ville heller ikke de andre politikerne brukt så mye tid på Høyre.

Om skatt og rettferdighet

2009-08-31T23:54:00.001+02:00

Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag. Regningen kom alltid på 1.000 kroner totalt.
Siden det var stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme
måte som skattesystemet. De fire fattige slapp å betale. Den femte betalte kr. 10, den sjette kr. 30, den
syvende kr. 70, den åttende kr. 120, den niende kr. 180 og den tiende og rikeste skulle betale kr. 590.

Alle var fornøyd med ordningen inntil restauranteieren en dag tilbød dem rabatt. De var stedets beste
kunder, så han tilbød et avslag på kr. 200,- per middag. Fortsatt ville gruppen dele regningen etter
skattemodellen, så de fire fattigste skulle ikke betale. Spørsmålet var hva som skulle skje med de seks
andre, hvordan skulle rabatten fordeles?
Kr. 200 delt på seks ble kr. 33,33 i avslag. Det betød at person fem og seks ville få betalt for å spise, og
det var klart urimelig. Restauranteieren foreslo å redusere regningen omlag likt for alle, og ville utarbeide
et forslag. Det innebar at også den femte fikk spise gratis, og den sjette skulle betale kr. 20, den syvende
kr. 50, den åttende kr. 90, den niende kr. 120, mens den rikeste fikk redusert regningen fra kr. 590 til kr.
520. Alle fikk lavere pris og ingen kom dårligere ut enn før.

Utenfor restauranten begynte de imidlertid å sammenligne hva de hadde spart.

Jeg sparte bare en tier, mens han sparte kr. 70 sa sjettemann og pekte på den rike tiendemannen.
Akkurat, sa femtemann, som også fikk kr. 10 i avslag. Han er rik, men fikk likevel syv ganger så mye som
jeg. Hvorfor skal de rike alltid få mest, ropte den syvende, som fikk kr. 20 i rabatt. Og vi fikk jo ingenting,
ropte de fire fattigste i kor. Dette systemet utnytter de fattigste.

Stemningen ble rask så hatsk at de ni banket opp tiendemann. Neste kveld kom han ikke på middagen,
så de spiste uten ham. Da regningen kom oppdaget de noe enda viktigere. Det manglet 520 kroner.

(Kilde: Holberg-fondene: http://bit.ly/cj9X2)

Høyre og internasjonale operasjoner

2009-08-27T00:46:00.002+02:00

"Alle som har deltatt i internasjonale operasjoner kan med rette kalle seg veteraner. For de aller fleste fortsetter livet på godt og vondt, og minnet om tjenesten i utlandet svinner bort med tiden. Mange minnes gode dager med kameratskap og et meningsfylt oppdrag.
Andre er skuffet og desillusjonerte etter ørkesløse dager og netter på vakt eller beredskap. For noen blir minnene til et mareritt de ikke kan komme unna."

Dette sitatet er hentet fra siops.no, websidene til foreningen Skadde i Internasjonale operasjoner og beskriver både en virkelighet jeg kjenner svært godt - og en virkelighet jeg heldigvis er spart for, men som folk jeg kjenner og har jobbet sammen med i Internasjonale Operasjoner har slitt med.

Det er ingen tvil om at forsvaret har tatt seg alt for dårlig av de soldatene som siden Tysklandsbrigaden i 1945 har blitt sendt ut i fredens tjeneste, enten det er i FN-, Nato- eller EU-forband. Da jeg som 23-åring kom hjem etter mine første 10 måneder i utenlandstjeneste, var da heller ikke hensikten med de psykiske testene og samtalene å kartlegge min helse og min psyke, men å sørge for å sile ut alle som kunne innebære en sikkerhetsrisiko hvis de ble sendt ut igjen.

I 1992 var det ikke noe problem å finne folk til FN-styrkene, verken den som var under avvikling i Libanon eller den som var under oppbygging i Jugoslavia. Arbeidsledigheten var høy, og Forsvaret praktiserte bruk-og-kast-metoder som gjorde at både jeg og mine kolleger var livredde for å si fra hvis noe var galt. Vi var også svært forsiktige med å sladre om vi så en kamerat som ikke hadde godt av påkjenningene - alternativet var jo ikke hjelp, men arbeidsledighet i Norge.

Jeg er stolt av de to årene av mitt liv som jeg tilbragte i det tidligere Jugoslavia. Jeg tror at jeg var med på å gjøre en forskjell for innbyggerne i landene på Balkan, og jeg tror også at min innsats i FN-styrken var med på å fortgang i prosessene som til slutt ledet til at konflikten roet seg.

Jeg er også stolt av at jeg representerer et parti som setter min og andres innsats i internasjonale operasjoner høyt.

Høyre vil gi norske styrker som deltar i utenlandsoperasjoner, den anerkjennelse og støtte de fortjener. Politiske beslutninger om å sende norske menn og kvinner ut i tjeneste i utlandet forplikter. Dette er et helhetlig samfunnsansvar,
ikke bare en sak for Forsvaret.

Staten må sørge for å ivareta våre soldater før, under og etter operasjoner i utlandet. Veteraner fra internasjonale operasjoner fortjener og skal få den beste oppfølging med hensyn til helse, familie, arbeid og økonomisk sikkerhet.

Høyre vil også redusere slitasjen på Forsvarets personell i utenlandsoperasjoner, og konsentrere norske utenlandsoperasjoner på færre, men sterkere, bidrag.

For å unngå at det er den enkelte soldat som må ta regningen for vår utenrikspolitikk og våre internasjonale operasjoner, vil Høyre sørge for en enda bedre oppfølging av Forsvarets veteraner – blant annet ved å innføre et lovfestet objektivt erstatningsansvar for alle veteraner – ikke bare for de som deltar etter 2010, slik Regjeringen ønsker.

Vetaranhilsen

Rune Meier,
vpl. kaptein

Har landbruket en fremtid?

2009-08-11T18:24:00.001+02:00

Har landbruket en fremtid?

Bonde- og Småbrukarlaget ønsker seg tydelige svar og meninger fra landets stortingskandidater i forkant av valget. Noen spørsmålstillinger er viktigere enn andre, også når det gjelder landbrukets fremtid.

Det er ikke tvil om at Norge er tjent med aktiv gårdsdrift og mitt utgangspunkt er at bonden skal kunne leve av sitt arbeid som bonde. Høyre vil ha et livskraftig landbruk basert på den enkelte bondes sunne vurdering, beslutning og drift. Han må slippe byråkratiets overprøving av egne strategier og må gis muligheter til å utnytte eiendommens potensiale. Høyre ønsker at så mye som mulig av landbruksarealet må være i drift. Om dette resulterer i flere eller færre gårdsbruk, vet jeg ikke.

Det gjennomsnittlige inntektsnivået i jordbruket er på under halvparten av gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge. Det er et tegn på at jordbruket ikke vil kunne tiltrekke seg den kompetanse og ha den livskraft som næringen burde. Næringen må snarest dereguleres for å skape muligheter. Norsk jordbruk er blitt utarmet gjennom politisk regulering og overstyring i mange år.

Bonde- og Småbrukarlaget ønsker seg en opptrappingsplan over 4 år for at norske bønder får samme inntektsnivå som gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge Det tror jeg er urealistisk, da det vil stille for tøffe krav til den enkelte bonde. Høyre vil imidlertid skape en offensiv landbruksnæring med muligheter for god inntektsutvikling gjennom deregulering og styrket eiendomsrett.

Høyre vil at jordbruksavtalen skal følge budsjettåret og at forhandlingene kommer i forkant av statsbudsjettet. Men enda viktigere, vi vil ha en næring som gir den selvstendige bonde muligheter og redusere avhengigheten av Staten.

Jeg som er så heldig å bo og virke i et av Norges vakreste kulturlandskap er helt sikker på at vi skal ha et livskraftig jordbruk i Norge i fremtiden. Høyres landbrukspolitikk er med på å sikre dette.

Rune Meier
Nestleder, Oppland Høyre

Rasister og varaordførere - åpent svar til Helge Tryggeseth

2009-08-11T17:53:00.001+02:00

Hei Helge!

Som du korrekt forutser, har jeg aldri kalt Kjell Vidar Martinsen for rasist og ser ikke noen grunn til å måtte unnskylde noe som helst, men jeg synes det er synd at usikkerhet og dårlig kunnskap resulterer i en facebook-gruppe som bruker samme virkemidler som rasismen og fremmedhatet så ofte benytter.

Om avisen Hadeland velger å ta inn innlegget ditt, styrer ikke jeg, men jeg sender en kopi av svaret mitt til desken, så de i tilfelle kan sette dem ved siden av hverandre.

Norsk mottaksdrift har lang erfaring med drift av mottak, så jeg regner med at de har kontroll når det gjelder driften. Så vidt jeg vet, har ikke mottaket på Lundby skole skapt det store kaos i Lunner, og det er det samme firmaet som skal drive mottaket i Brandbu.

Jeg mener, og registrerer at du er enig i, at vi har en plikt til å hjelpe mennesker i nød, og ser ingen grunn til at Gran kommune ikke skulle være i stand til å ta imot dem. Her er det godt å bo, vi har overflod nok til å dele med 130 til. Og hvem vet, det kan kanskje bety noe positivt for oss også, arbeidsplasser, økt omsetning i butikkene. Jeg velger å se dette som en mulighet, ikke et problem. Evt. vanskeligheter må vi ta når/hvis de kommer.

Selv om det er mye elendighet som smøres ut over avisforsidene er det ikke riktig at det bare er negative oppslag om asylmottak. Avisen Hadeland har hatt flere positive artikler om mottaket i Lunner, og på forsommeren var det flere kommuner, bla. Vadsø, som var ute og fortalte hvor positivt asylmottaket var for kommunen. Også i Gran har vi gode erfaringer med flyktninger, og sammen med Lunner fikk vi i 2008 2. plass i NM i bosetning av flyktninger, den såkalte "Bosetningsprisen".

Min facebook-profil er offentlig, men ikke en del av Gran Kommune eller på noen måte knyttet opp mot mitt verv som varaordfører i Gran eller andre stillinger og verv jeg har. Men, jeg kan love deg at jeg som varaordfører og politiker vil gjøre alt jeg kan for å jobbe for positive holdninger til mennesker som er forskjellige, om de er utlendinger, homofile, funksjonshemmede eller bare mener andre ting enn jeg gjør.

Sommehilsen,

Rune Meier

politiker og filantrop

From: Norskhav [mailto:norskhav@online.no]
Sent: 11. august 2009 16:13
To: rune.meier@gmail.com
Subject: Fw: Leserinnlegg

Hei

Vet ikke om leserinnlegget jeg har mailet Hadeland i dag kommer inn.

Sender det derfor også til deg da en god del av det handler om nettopp deg.

Ber deg legge det jeg skriver på minne og forventer som innbygger

i Gran Kommune bedre oppførsel fra deg fremover.

Mvh

Helge Tryggeseth

T. 47833065/61336233

----- Original Message -----

From: Norskhav

To: debatt@hadeland.net

Cc:

Sent: Tuesday, August 11, 2009 4:03 PM

Subject: Leserinnlegg

Hei

Her følger et leserinnlegg vedrørende asylmottak ved Skogskolen.

Vet ikke om Rune Meier kjenner Kjell Vidar Martinsen, men å stemple han som rasist

er særdeles grovt og krenkende. Meier vil nok selv mene han ikke har gjort det men

vedkjenner han seg sitatet i Hadeland 11/8 hvor han etterlyser en Facebookgruppe

som vil ha mottak og som avsluttes "slik at ikke rasistene fikk råde grunnen alene" ?

I så fall bør han komme med en uforbeholden unnskyldning til Martinsen og hans

familie og ikke komme med et typisk "politikersvadasvar" hvor han fraskriver seg ansvar.

Det er uhørt av en varaordfører å bidra til en slik polarisering i en viktig debatt. Da bør

man heller bidra til å forene og samle. Håper det vil prege Meiers fremferd videre.

I motsetning til Meier kjenner jeg Kjell Vidar Martinsen meget godt. Han kan nok for

lite om dette med asylmottak o.l., men der deler han skjebne med de fleste av oss.

Det gjør slett ikke at han ikke har lov til å mene noe.

At han ikke ønsker et stort mottak som nærmeste nabo er vel selvsagt.

Vil Meier ha det hos seg ? Han er selvsagt programforpliketet og politisk

korrekt nok til å si det, men alle vet at han i så fall ikke mener det.

Ser også at Advokat Staksrud visstnok bare såvidt har hørt om noen som er negativ

til asylmottak på Skogskolen. Det bare beviser at han ikke lever i samme verden

som meg og oss andre. Har snakket med flere i Brandbu om dette og har forløpig ikke

pratet med en som er postiv.

Ser selv hovedproblemet å være at folk kan for lite. Meier og andre folkevalgte og ansatte

på kommunalt og statlig nivå bør absolutt komme med langt mer informasjon

enn det de gjør. Media kunne også være langt flinkere til å fortelle om alle de mottak

som faktisk fungerer fint i ulike lokalmiljø. Grunnen til at så ikke skjer er vel at man

verken sanker stemmer eller aviskjøpere på noe slikt. Da bør i det minste UDI bli langt

bedre til å kommunisere med folk i lokalmilijøene der asylmottak er planlagt.

Mange føler seg overkjørt av arrogante byråkrater og dette er slett ikke bra.

Til slutt vil jeg opplyse at jeg er selv av den oppfatning at Gran Kommune burde ha minst et

par asylmottak på dertil egnede plasser. At Skogskolen kan ta 80 personer skjønner

jeg ikke, men det fordrer vel ombygninger o.l. Uansett vet vel de som skal drive dette

hva som skal til og at de også sørger for at Gran Kommune og Statlige instanser bidrar

med de ressurser som behøves.

Håper også at alle gode krefter i kommunen vår tenker seg litt om før sterke beskyldninger

fremmes og bidrar til et støynivå som er oss uverdig. Vi snakker tross alt om å hjelpe

kanskje de svakeste av de svake. Fremtidens dom vil være knallhard om vi ikke gjør

det på beste måte med nestekjærlighet og toleranse.

Helge Tryggeseth

Brandbu

Kjør riktig vei i rundkjøringen

2009-08-10T14:54:00.002+02:00

Her er noen bilder fra en episode tidligere i dag - kl 1248, iht. filene i mitt kamera.

Den grønne bilen kom kjørende feil vei inn i rundkjøringen, og fortsetter videre inn i utkjøringen, før han fikk svingt seg inn på parkeringsplassen foran Granstunet.

Foto: Rune Meier

Oppland trenger Olemic på tinget

2009-08-08T16:21:00.001+02:00

Ut fra de seneste meningsmålingene, er Høyres mandat i Oppland svært usikkert. Ved valget i 2005, var det en differanse på litt over 200 stemmer som sikret Olemic Thommessen plassen på Stortinget. Det meste tyder på at marginene også denne gangen kommer til å være små, og Oppland Høyre må jobbe bra for å få Olemic inn på tinget. I tillegg må Høyre gjøre det bedre på landsbasis enn en del målinger har tydet på, siden Olemic sitter på et utjevningsmandat.

Det er ikke tvil om at Olemic er en politiker som har markert både Høyre og Oppland godt på Stortinget. Skrytelisten er lang - og Olemic nyter respekt langt ut over Høyres rekker som en av norges mest markante kulturpolitikere. Så til de grader at han i går ble utnevnt som "norges neste kulturminister" av Jan Tore Sanner under valgkampåpningen i Vest-Oppland på Gjøvik.

Men, det er en annen dimensjon som er minst like viktig som at Olemic er dyktig, og det er at konstellasjonene på Stortinget tyder på at det kan bli 3 "blokker" etter valget. En blokk med dagens regjeringspartier, en med Frp og en blokk med Høyre, Venstre og Krf. Både Sp, Frp og Ap kan være ganske trygge på å få inn sine mandater fra Oppland, mens Krf og Venstre nok må anse sine sjanser som minimale.

Dersom det er viktig at også gruppen Sentrum-Høyre er representert fra Oppland - noe i alle fall jeg mener - er det viktig at vi får inn Olemic.

Husk det når du stemmer!

Høyre er til å stole på

2009-08-06T18:10:00.001+02:00

Høyre selger ikke lettvinte løsninger på vanskelige problemer. Ingen bør være i tvil om at Norge har store utfordringer, men Høyre har erfaring med å snu pessimisme til optimisme. Vi har erfaring med å snu nedgang til oppgang. Det kort tid til valget og Høyre har politikken som kreves for å prege Norge med trygghet og optimisme også for næringslivet.

Næringslivet i Oppland står overfor betydelige utfordringer på grunn av fall i etterspørselen. Høyre skal være det partiet næringslivet til enhver tid kan stole på, og som kan gi næringslivet trygghet. Dette er krevende og det er ikke alltid enkelt å nå fram til velgerne med begrunnelsen for vedtak. Det enkleste er nemlig ikke alltid det beste.

Høyre mener at næringslivet må få bruke mer tid på produktiv virksomhet og slippe å bruke tid og krefter på å tilpasse seg et uoversiktlig og komplisert offentlig regelverk. Høyre vil at henvendelser og søknader til det offentlige som ikke er besvart innen bestemte frister automatisk skal godkjennes. Det må ryddes opp i skjemaveldet og forskriftsjungelen. Antall regler og skjemaer som belaster småbedriftene, må reduseres. For å fremme verdiskaping og utvikling i småbedriftene, vil Høyre forenkle arbeidsmiljøloven og øke bruken av anbudskonkurranser i offentlig tjenesteproduksjon.

Vi i Høyre mener at lokale initiativ og det lokale næringslivet er grunnlaget for levende kommuner. Derfor trenger Norge Høyre for å komme styrket ut av krisen.

PRESSEMELDING: Sikkerheten på Randsfjordfergen må holde mål!

2009-08-05T12:10:00.001+02:00

Gran kommune har som reder for Randsfjordsfergen blitt pålagt å utbedre flere forhold rundt sikkerheten ombord.

Anne T Wøien går i dag ut i flere medier og kritiserer enkelte av disse påleggene som "pirk" - samtidig som hun overser andre pålegg. Det er tydelig at Wøien er feilinformert og kommer med uttalelser som vitner om uvitenhet ift. Randsfjordfergen. Sjøfartsdirektoratet har ved inspeksjon avdekket langt alvorligere mangler med Randsfjordsfergen enn manglende personvarslingsanlegg og redningsflåter, og jeg antar at Wøien uansett ser viktigheten av at de øvrige påleggene følges opp. I denne sammenhengen vil ikke det å kjøpe en ekstra redningsflåte eller å installere et personvarslingsanlegg utgjøre mer enn noen prosent av de totale kostnadene.

Behovet for en ekstra redningsflåte kan synes irrelevant, men selv om fergen ikke er mer enn 3 minutter fra land hjelper det lite dersom strømmen går og girene settes ut av funksjon, da kommer fergen ikke til land selv om det er 2 motorer. Alternativt kommer den til land i stor fart uten mulighet til å bremse. En brann i maskinrommet vil kunne være en slik situasjon.

Pålegget om redningsflåte er altså høyst relevant. Skulle man følge Wøiens tankerekke, burde det jo ikke være krav om redningsflåter i det hele tatt. En ekstra redningsflåte er også en dobbelt sikring dersom det skulle oppstå feil ved en av de andre flåtene, man er avhengig av å ha kapasitet til alle passasjerer og mannskap. I tillegg er flåtene til inspeksjon/overhaling en uke hvert år, og i disse 2 ukene har dagens flåter ikke kapasitet til alle fergens passasjerer.

Når det gjelder pålegget om personvarslingsanlegg så er det slik i dag at fergemannskapet ikke hører hverken tuting eller bjelle selv når den ene er i maskinrommet, noe som er en sikkerhetsrisiko. Dernest er det ikke gitt at passasjerene forstår at tuting i et lastebilhorn eller ringing i bjelle i en nødssituasjon, særlig ikke hvis mannskapet på dekk er i maskinrommet (som ikke er usannsynlig ved en kritisk situasjon).

Økonomisk betyr disse påleggene lite for Gran Kommune, og det er ikke tvil om at alle tiltak som går ut på å bedre sikkerheten på fergen er positive. Det er også en fordel at fergen holder en minst like god teknisk standard som direktoratets krav tilsier.

Skipskontrollen avdekket ved inspeksjon tidligere i sommer at pålegg ikke har blitt fulgt opp og/eller at Gran kommune feilaktig har rapportert pålegg som gjennomført. Sjøfartsdirektoratet har således ikke noe grunnlag for å anse Gran kommune som noen garantist for sikkerheten.

Det er på viktig at helheten presenteres slik at det ikke bare er deler av info som kommer ut, selv om enkelte pålegg kan synes som regelrytteri. Uansett må både Sjøfartsdirektoratet og Gran kommune kunne stå inne for sikkerheten til de reisende og de ansatte ombord på fergen, og jeg ser ingen grunn til at Gran kommune ikke skal følge opp de pålegg de har fått.

Rune Meier
politisk nestleder i Oppland Høyre
varaordfører i Gran
5. kandidat på Høyres stortingsvalgliste i Oppland

Nettavisens Partitest 2009

2009-07-27T12:33:00.001+02:00

Jeg tok testen "Partitest 2009". Resultat: "Du er mest enig med Høyre". Kanskje ikke så overraskende...

Prøv du også: Partitest 2009

Giske vil kulturen til livs

2009-06-22T18:26:00.002+02:00

Etter å ha måtte gi seg for Høyre press om frivillighetsmomsen, har Ap nå funnet en ny måte å skattelegge frivillighet på.
Overrasket?
Ikke jeg...

2009-06-18T07:03:00.001+02:00

brev Erna Solberg 170609

2009-06-18T06:51:00.007+02:00

Partileder Erna Solberg

Høyre

Stortinget Oslo 17. juni 2009

AD FRIVILLIGHETSMOMSEN

I går var en viktig dag for frivilligheten. Da la regjeringen fram en skisse for en momsløsning for frivillige organisasjoner som langt på vei er tuftet på de prinsipper som Frivillighet Norge har krevd må ligge til grunn.

Frivillighet Norge vil med dette takke deg og Høyre for utrettelig innsats i denne saken gjennom flere år. Slik Frivillighet Norge ser det har trykket fra opposisjonen vært avgjørende for at regjeringen faktisk la fram en skisse for en momsløsning i går. I tiden framover blir detaljene i utformingen av løsningen viktige. Frivilighet Norge ser fram til å få på plass en løsning som innebærer at Bymisjonen skal slippe å betale 25% mer for en kaffemaskin enn McDonalds og at musikkorpsene skal slippe å betale 25% mer for instrumenter og noter enn de kommunale musikkskolene.

Vi ser fram til fortsatt samarbeid om realiseringen av vår felles visjon om mer og bedre frivillighet i Norge!

Hilsen

Sven Mollekleiv

styreleder

Frivillighet Norge post@frivillighetnorge.no

Storgata 10B www.frivillighetnorge.no

0155 Oslo Telefon 21 56 76 50

Org.nr 988 144 800 Telefaks 21 56 76 51

Bank 1645.13.78337

Friluftslivets utspørring av stortingskandidater 2009

2009-06-14T13:10:00.001+02:00

Jeg har mottatt et spørreskjema i posten fra Friluftslivets fellesorganisasjon. Spørreskjemaet er ferdig frankert som et postkort, og det er meningen at man skal sende det i retur i posten.
Jeg ser ikke noen grunn til å dele mine meninger kun med de ansatte i Posten Norge, og velger derfor å svare på e-post, samtidig som jeg legger ut svarene mine på bloggen min, http://runemeier.blogspot.com/.

Noen av spørsmålene har jeg også problemer med å svare på ut fra de forutsatte kategoriene Helt enig, delvis enig og Uenig, men jeg har gjort et forsøk, og skriver heller litt utfyllende kommentarer der jeg ikke ser at kategoriene er dekkende.

Link til spørreskjemaet: http://www.frifo.no/?WCI=file&WCE=939

Her er mine svar:
Inaktivitet er i følge Helsedirektoratet en vesentlig trussel mot folkehelsen og medvirker til at landets helseutgifter øker kraftig.
Friluftsliv utøves av 92% og er den viktigste kilde til fysisk aktivitet.
1) Jeg vil fremme fysisk aktivitet og styrke friluftslivet vesentlig i folkehelsearbeidet.
Svar: Helt enig

Nordmenn bruker tre gange så mye tid på friluftsliv som på idrett.
Samtidig mottar friluftslivet bare en brøkdel av hva idrett får i offentlig støtte, selv når kostnader til anlegg holdes utenom.
2) Jeg vil likestille friluftslivet med idretten, og øke den offentlige støtten til friluftslivet vesentlig.
Svar: Helt enig, allikevel vil det være for snevert å bare telle kroner og øre i en slik sammenligning. Friluftslivets egenart er jo i stor grad at det er "gratis", og at vi utnytter en natur, fjell og sjø som ikke har noen pris i seg selv. Men, dette regnestykket går ikke opp uten samtidig å se på verdien av disse områdene for eierne, og den økonomi vi må forsake for å sikre områdene for friluftslivet.

Undersøkelser viser at vi oppsøker naturen for å oppleve stillhet, ro og naturopplevelser
3) Jeg vil begrense motorferdsel i naturen til nyttekjøring
Svar: Delvis enig. I for stor grad legges det begrensning på motorferdsel ift. turisme og definisjonen av nyttekjøring har blit for snever slik den praktiseres av diverse fylkesmenn og miljøverndepartementet i dag. Nyttekjøringsbegrepet må derfor utvides til å inneholde incentiver til grunneiere og næringsliv til å opprettholde naturområder for fri ferdsel og friluftsliv, gjennom å samtidig la dem utnytte inntektspotensialet i den eiendom de har.
4) Jeg vil jobbe for bedre tilrettelegging av naturopplevelser for funksjonshemmede og andre med spesielle behov.
Svar: Helt enig. Samtidig vil dette skape nye utfordringer i forhold til spørsmål 3.

Kun 10 % av Norge er igjen som villmarkspreget naturareal. Av verdens 20 høyeste fossefall finnes ni i Norge.De fleste av disse er utbygd.
5) Jeg vil bevare unike naturområder mot inngrep og ta vare på viktige naturkvaliteter og opplevelser
Svar: Helt enig.

Allemannnsretten er det fundamentale grunnlaget for friluftslivet, og sikrer fri ferdsen i utmark, på sjøen, i vassdrag og i strandsonen.
6) Jeg vil styrke allemannsretten.
Svar: Helt enig.
7) Jeg vil holde fast på byggeforbudet i strandsonen.
Svar: Delvis enig. I store områder i Norge vil ikke bygging i strandsonen medføre begrensninger i allemannsretten. I pressområder som Oslofjorden og langs sørlandskysten er forbudet viktig å holde fast på.

Store kraftspenn skjemmer en rekke unike fjell- og naturområder.
Sjø- og jordkabling har falt vesentlig i pris, men er forsatt noe dyrere enn luftspenn.
Hovedforsyningslinjer utgjør bare en brøkdel av forbrukernes strømregning.
8) Jeg vil gi inn for sjø- eller jordkabling gjennom nasjonalt viktige landskaper.
Svar: Helt enig

Politikere er forbilder. Også livsstil er viktige signaler til samfunnet. .
9) Jeg vil delta på Stortingets skidag.
Svar: Helt enig - eller "ja", som kanskje ville vært et vel så bra svar her...
10) Jeg vil holde meg i form i stortingsperioden, bl.a. ved ofte å gå turer og oppsøke naturen.
Svar: Helt enig. Politikeryrket er krevende, med lange møterdager, store mengder papirer og mange seminarer og møter med usunn mat. Det vil kreve et overskudd som i alle fall jeg personlig får gjennom regelmessige løpeturer, skiturer og generelt høyt aktivitetsnivå.
11) Jeg vil fremme friluftslivet gjennom politiske debatter.
Svar: Helt enig. Men, det er ikke ensbetydende med at jeg stiller meg bak FRIFOs syn i alle saker.

Dato: 14. juni 2009
Sign: Rune Meier
Parti: Høyre
Fylke: Oppland

Valget i Lugazi

2009-06-11T20:55:00.001+02:00

Gikk nok ikke helt rolig for seg, men enn så lenge har jeg ikke funnet noe endelig valgresultat, men det ser ut som om det er Mr. Asea Ozima som har vunnet valget. Han er fra SDP - Social Democratic Party. Det er jo veldig spennende, og sikkert utfordrende, for samarbeidet mellom Mukono og Lugazi.

Her er noen artikler:

Det gikk voldelig for seg flere steder, og mange beskyldninger om valgfusk:

Violence and malpractice mar LCIII by-elections

Mr Asea Ozima's victory as the Lugazi Town Council Mayor, the Social Democratic Party (SDP), is targeting more than 100 constituencies countrywide.

NRM cited in MP Kajeke's attempted resignation

Litt tidligere ser det ut som man i Lugazi har tatt livet av en upopulær sub-country chief etter et forsøk på kidnapping:

Angry residents lynch Sub-County chief

Her heter han Asea Azuma, og han fikk tydeligvis ikke noe hjelp fra politiet til å vinne valget:

Police boss beaten as Lugazi mayoral campaigns turn violent

Deo stilte for NRM, men tapte. Han hadde tydeligvis en dårligere politikk rundt kirkegårder.

Her har et "øyenvitne" - tydeligvis amerikansk - beskrevet Ozimas valgkamp og bakgrunn i en interessant bloggpost.

Vel - det var vel det...

Gratis frukt og grønt er ingen løsning for konkurranseutsatt næringsliv

2009-05-09T09:12:00.001+02:00

Landsmøte!

Når OH spør næringslivet i vårt fylke om hva som må til for å komme gjennom krisen - er det en ting som trekkes frem som DET viktigste enkelttiltaket.

- Nemlig gratis frukt og grønt.

Nei - selvsagt ikke. Heller ikke for konkurranseutsatte høyteknologiclusteret på Raufoss eller for norges nest største elektronikkprodusent på Hadeland, nytter det med skuebrød og fagre ord om frukt - de vil ha handling.

Det bedriftene ber om - er løsninger som gir dem mulighet til å beholde kritisk kompetanse gjennom krisen. Som gjør at de kan kombinere utdanning og FoU med permitteringer slik at de ansatte også er tilgjengelig når etterspørselen igjen tar seg opp.

Det betyr i praksis at det de etterspør er en Høyre-politikk med lavere skatter og avgifter og med mindre byråkrati og større fleksibilitet.

Da nytter det ikke å ansette disse menneskene i flere offentlige jobber. Det nytter ikke med mer frukt og grønt.

Det som nytter - er Høyre.

Landsmoderen?

2009-04-20T11:21:00.003+02:00

Er det en hån når NRK konsekvent kaller Gro Harlem Brundtland som "landsmoderen"?

Hvilken mor er det vi snakker om?
En mor som ville ta bort ukepengene til barna sine?
Som sørget for at store deler av barna ikke hadde jobb?
Som holdt tilbake arven slik at barna fikk mindre enn de skulle ha?
Som ble betalt for at barna skulle bruke mer sukker og bli mindre sunne?

En slik mor vil ikke jeg ha. Hans Trygve Bjerkås og Per Arne Bjerke kan nok tvinge sine disipler til å hylle Gro i statskanalen, men så lenge jeg bidrar med mine lisenspenger til NRK, synes jeg de kan holde seg for gode til å la sine sympatier for Gro prege selskapets omtale av henne.

Tja til oljeboring i nord?

2009-04-19T23:54:00.001+02:00

Da Helga Pedersen presenterte partiprogrammet for 2009 til 2013 sa hun at Ap ikke vil konkludere i spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

- Noen har sagt dette er feigt av Ap, sa nestlederen fra talerstolen i Folkets hus.

- Men, vi må skaffe oss mer kunnskap først, det er ikke vår linje å si ja til alt overalt, sa hun.

Arbeiderpartiet mener at de er styringsdyktige og har svar på samfunnets utfordringer. Tydeligvis ikke her, hensynet til regjeringsparner SV blir så sterkt at partiet ikke engang tør å programfeste en vilje til å bygge ut områdene om det skulle vise seg å være trygt.

I Høyres programforslag har vi åpnet for en slik utbygging, og det ville være flertall for den på Stortinget om ikke Ap skulle la SV diktere. Vi vil åpne for petroleumsvirksomhet i alle lovende områder utenfor Nord-Norge, herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med strenge krav til miljø, sikkerhet/beredskap og sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen. For å sikre et slikt samarbeid rimelige vilkår, er det viktig at det startes med en klar forutsetning om utbygging, og derfor burde Ap tørre å ta standpunkt!

http://www.nettavisen.no/okonomi/article2607276.ece

Storberget ukjent med hijab-vedtak?

2009-02-19T07:41:00.001+01:00

Da Justisdepartementet 4. februar offentliggjorde at bruk av hijab skulle tillates som del av politiuniformen, skjedde det uten justisminister Knut Storbergets viten, melder NRK.

I stedet for ministeren, er det nå statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik som styrer norges justispolitikk. Eller er det rett og slett slik at Storberget har behov for å legge skylden på andre for å få et tåpelig og ikke gjennomtenkt forslag? Eller har det blitt sånn at selv de ansatte i departementet har sett at Storberget har blitt en politisk vits som man likegodt kan gå forbi?

Momsfritak for frivillighet i krisepakke 2?

2009-01-27T23:14:00.001+01:00

Lag og foreninger betaler hvert år over en milliard i moms, eller merverdiavgift som vi i fornorskingens navn har omdøpt det til. Denne momsen betaler de for at du og jeg skal få se på fotball, sende barne våre på håndballtrening, skitrening, skolekorpsøving og dansekurs.

For hver 5. vaffel du steker på dugnaden, hvert 5. lodd, kalender eller reklameannonse du du selger går rett i skattekistene til Kristin, i stedet for nye baller, flere halltimer eller nye fliser til klarinettene som piper hver 17. mai.

Er dette ideologi? Noen får det til å bli det. De som styrer dette landet burde innse at frivillighet er en verdi som er verdt å ta vare på og satse på. At å fjerne momsen på frivillighet vil kunne gi mer frivillighet og gjøre at det kommer mer ut av hver dugnadstime, til glede for barn, ungdom og alle andre. Om de frivillige organisasjonene fikk en milliard mer å rutte med i disse ulvetider, ville det også vært et fornuftig tiltak i krisepakken. Kanskje en ide for Krisepakke 2?

Løp og kjøp?

2009-01-27T22:55:00.001+01:00

Nye og blanke millioner ruller nå ut til alle som vil ta imot i norske kommuner. Penger som skal holde hjulene i gang i norsk næringsliv og sørge for at 6000 færre blir arbeidsledige enn uten pakken. Pengene kommer nå, uten noen garanti for å komme igjen i 2010. Det er strenge regler for hva de skal brukes til - eller - det legges opp til en tilbakerapportering av hva pengene har blitt brukt til til Fylkesmannen.

Hvordan kan da noen allikevel mene at kommunene skal bruke disse pengene til flere fast ansatte? Det er selvsagt noen som mener at alle offentlige penger skal brukes til flere fast ansatte i stat, fylker og kommuner. Og som mener at dersom stat, fylker og kommuner ikke har nok penger, så er det bare å heve skattene slik at vi kan ansette flere.

Dårlige tider må ikke brukes til å øke det generelle kostnadsnivået i Norge. Når et allerede svekket næringsliv skal holde liv i enda mer byråkrati og enda flere offentlig ansatte, blir resultatet at krisen blir dypere og at det tar lengre tid å komme ut av den.

SSB: - Lekser øker sosiale forskjeller

2009-01-23T12:04:00.001+01:00

En rapport fra Statistisk sentralbyrå slår fast at lekser øker faglige og sosiale forskjeller mellom barn med velutdannede, ressurssterke foreldre og dem som ikke kan bidra i samme grad.

Så da er det vel bare å åpne for den gamle resepten fra SV og Arbeiderpartiet - fjern leksene, så blir alle like dumme.

Grunneierne seiret

2009-01-15T11:45:00.001+01:00

Stortinget ga 13. januar grunneierne i Østre Toten fullt medhold i striden om gårdsnavn.
Nå skal loven endres slik at gårdsnavn ikke kan endres uten at eierne er enige.
Oppland Høyres Stortingsrepresentant Olemic Thommessen var forslagstiller i saken og har jobbet hardt med å få snudd Senterpartiet og splitte regjeringen i denne saken, og da saken i oktober 2008 ble saken utsatt fordi Sp ikke kunne ta den belastningen det ville være å gå mot norske bønder og selvråderetten.

All ære til Olemic for denne innsatsen. Det er kanskje ikke verdens største sak, og ikke den saken som når forsidene i VG og Dagbladet. Men prinsipielt og ideologisk er det en svært viktig sak.

Rune

SVs antisemitisme virker

2009-01-14T07:45:00.001+01:00

SV har kanskje ikke fått gjennomslag for så mye i regjering, men nå ser det ut som om deres Israel-kritikk og anti-semittiske holdninger får gjennomslag i befolkningen. På nyhetene kan vi i dag høre at jødiske barn får unngjelde for konflikten i Midt-Østen, både fra lærere og medelever.
Flott. Snart skal vi sikkert barbere hodene på kvinner som har innlatt seg med jøder og sende barna på barnehjem.

Objektiv dekning av konflikten i Midt-Østen

2009-01-14T07:42:00.001+01:00

NRK og de fleste andre medier blir i en undersøkelse fra Retriever kritisert for unyansert og lite objektiv dekning av konflikten i Midt-Østen. Undersøkelsen viser at radikale journalister og redaktører lar ryggmarksreflekser fra den kalde krige styre sin dekning av konflikten og lar anit-Israelske syn komme lettere til orde enn objektiv analyse og holdninger som støtter Israels rett til å forsvare seg.

Konflikten i Midt-Østen er ikke enkel, og jeg tror de aller fleste er enige i at det som skjer er dypt tragisk. En voldsspiral som stort sett innebærer at det er barn og uskyldige mennesker som må ta belastningen. Det kan ikke være lett å være journalist i en slik situasjon, og det er nok lett å skru på autopiloten og tenke "Hva mente jeg sist det skjedde noe der nede"?

Interessant nok ber NRK en av sine ideologiske våpendragere, Dagbladet, kommentere undersøkelsen. Dagbladet har, i motsetning til NRK, en fri politisk profil, og kan dekke seg bak at de faktisk ikke ønsker å være objektive. Det er en rett NRK som lisensfinansiert almenkringkaster ikke kan ta seg.

16-åringer på glattcelle?

2009-01-13T08:33:00.001+01:00

På nyhetene hører vi i dag om en 16-åring som har blitt utsatt for det ekstreme overgrepet å bli holdt ansvarlig for sine handlinger.

Etter demonstrasjonene i helgen, ble 16-åringen satt på glattcelle i to timer, og mener at dette er et overgrep. Han ble til og med fratatt mobiltelefonen og personlige eiendeler mens han satt på glattcellen - som en annen kriminell. Og det var jo nettopp det han var. Dette burde han strengt tatt tenkt på før han deltok i demonstrasjonene og før han lot seg rive med av den voldelige pøbelen til å kaste stein og rasere butikkvinduer.

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Muligheten for å tenke gjennom konsekvensene ens handlinger får, antas da å være til stede, samtidig som muligheten til å forvolde stor skade allerede har vært til stede lenge.

Den kriminelle lavalderen bør nok heller settes ned til 14 år.

Påstander ut av lause lufta?

2009-01-12T10:25:00.000+01:00

Julegave til =Oslo

2008-12-24T09:44:00.001+01:00

Det er jo egnelig utrolig at finansdepartementet vil ha moms på disse bladene i utgangspunktet så gaven fra Kristin kommer ikke for tidlig. Ref: http://nettpaasak.origo.no/-/bulletin/show/201369_julegave-til-oslo

=Oslo er enda et eksempel på at lykken ikke bare består av offentlige bevilgninger og en snill politikers velvilje, men at resultatet er skapt gjennom frivilliges innsats og at resultatet trolig er mye bedre enn om de samme selgerne hadde blitt puttet dobbelt så mange kroner i hendene.

Norge har rundt 115.000 foreninger og organisasjoner. Arbeidet som skjer i de frivillige organisasjonene, har en stor egenverdi, men er også svært samfunnsnyttig.
Det er avgjørende at det frivillige arbeidet ikke byråkratiseres og underlegges politisk styring. Finansieringen av det frivillige arbeidet må bygge opp under organisasjoners uavhengighet og styrke bredden. Bevilgninger må ikke knyttes til bestemte politiske
formål.

Organisert idrett og fysisk aktivitet er et stort og viktig fellesskap i samfunnet. I tillegg til det bidraget dette
gir til folkehelsen, er det også en arena for å skape likeverd, toleranse, forståelse og respekt.

For å styrke frivillig sektor er det vesentlig å fjerne skatten på frivillighet ved å ta bort momsplikten for frivillige organisasjoner.

Gjennomgå vilkårene for frivillig virksomhet for å se på de økonomiske rammebetingelsene og hindre byråkratisering og politisering, f.eks. som i denne saken, hvor man finner at det faktisk er mulig å fjerne momsen.

I tillegg må vi øke skattefradraget på gaver til frivillige organisasjoner og utvide ordningen til også å omfatte lokale organisasjoner og prosjekter.

Har du lest helt ned hit, har du sikkert skjønt at disse formuleringene ikke er bare mine egne, men hvis du er enig i dem, bør du kanskje vurdere om ikke Høyre er det rette for deg for dette er sitater fra forslaget til stortingsvalgprogram for de neste 4 år og med Høyre i regjering vil Stavrum kunne komme med flere gladmeldinger som denne i årene som kommer.

Krokodilletårer fra Navarsete

2008-10-28T12:02:00.001+01:00

Vår samferdselsminister er i dag rystet over at et nytt forslag fra EU kan innebære begrensinger for rabatter på bomring-passeringer for kjøretøy over 3500 kilo.

Forslaget fra EU må være helt i tråd med regjeringens politikk om at mer av transporten skal over på jernbane og må også passe godt for en regjering som har en uttalt målsetning å øke beskatningen av private til fordel for høyere offentlig forbruk.

Det faktum at denne regjeringen kun har tillatt bygging av nye prosjekter dersom de er basert på bompenger, og at man i ideologienes navn har skrinlagt alle forsøk med prosjektfinanisiering og Offentlig - Privat samarbeid (OPS) nevner ministeren ikke, men legger all "skyld" på EU og Brüssel i tradisjonell Senterpartistil. OPS-samarbeidet på E 18 Grimstad - Kristiansand ville iht. evalueringer fra Transportøkonomisk institutt tatt 4-5 år lengre tid å bygge med tradisjonell norsk vegfinansiering.

Etatenes klare tale i forlengelse av stamnettutredningen var uspiselig for departementet. Anbefalt ramme ble fjernet. Veivesenet fastslo at det faktisk vil kreve 230 milliarder kroner å oppnå en god standard på stamveiene (perioden 2010- 2019), mens rammene departementet mener de skulle holdt seg innenfor er ca. 36 milliarder kroner. ..og da er ikke den sterke kostnadsveksten i anlegg medtatt.

Det er ikke lett å være minister når man har utrettet så lite positivt som Navarsete. Da er det fint å ha noen i utlandet å skylde på.

1 % til bistand? Eller?

2008-10-22T23:46:00.001+02:00

regjeringen roses gjennomgående for 1 pst. av BNI til bistand.
I en felles pressemeldingfra Redd Barna, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp i dag heter det at norske humanitære organisasjonene ikke er tilfreds med at regjeringen fortsetter praksisen med å ta midler til utslippsreduserende tiltak fra bistandsbudsjettet.
"Redd Barna er bekymret fordi vi mener regjeringen ikke aktivt nok forplikter seg til tusenårsmålene, at satsningen på utdanning er for liten og at det er for mye fokus på Norges egen rolle [...] andelen til sivilt samfunn, der man virkelig skaper sterkt lokalt eierskap, reduseres,"

Ordføreres innledning til budsjett 2009

2008-10-22T07:58:00.001+02:00

Fungerende ordførers forslag til budsjett for 2009 følger av den nettopp vedtatte kommuneplanmeldingen og er en videreføring av budsjettet som ble vedtatt for 2008 og politiske vedtak som er gjort i inneværende år.

Det fremlagte forslag vil ikke i sin nåværende form være noe dekkende budsjett for 2009 og økonomiplanperioden, men vil være et grunnlag for videre diskusjoner og vedtak i kommunestyret 11. desember. Forslaget viser allikevel en retning, og viderefører intensjonene i det politiske arbeidet som utføres i Gran kommune.

De økonomiske utsiktene for Gran kommune er relativt gode, og på grunn av lav gjeld har kommunen relativt stort handlingsrom. Økning i rammetilskudd gir allikevel ikke veldig store muligheter til frislipp, og det vil i årene fremover være nødvendig å identifisere områder for effektivisering og innsparinger for å kunne opprettholde dagens tjenestenivå og utvikle dette i ønsket retning.

Rune Meier fungerende ordfører

Ingen fest i Gran med statsbudsjettet!

2008-10-11T16:06:00.001+02:00

Mange har fått med seg at regjeringen i forslaget til Statsbudsjett vil gjeninnføre ordningen med rentefrie lån til kommuner som bygger og vedlikeholder skoler. En ordning den samme regjeringen fjernet i 2007. Den lille endringen er at svømmebasseng og -haller nå kan rustes opp på samme vilkår.

"Utrolig, flott", er omkvedet fra mange i Gran, all den tid vi står foran utbygging av minst en ny skole, og mange så for seg at dette ville gi oss mulighet til å finansiere enda en skole innenfor den samme tiden.

Men, dessverre er ikke regjeringens skolepakke verd så mange kroner. Totalt gir den Gran kommune dekning av rentene på et lån på 51 millioner. Eller ca 40 % av det det vi er nødt til å låne for å bygge en ny skole på Trintom.

En svale gir ingen sommer, sier et gammelt ordtak. Riktig nok gir mange bekker små også en stor å, men dette var lite å juble over.

Skryt til Haugsbakken

2008-09-30T10:56:00.001+02:00

Gry Haugsbakken har i dagens Hadeland et svært fornuftig innlegg, og jeg føler derfor et sterkt behov for å gi Gry skryt tilbake i avisens spalter.
Vedtaket om den videregående skolen er fattet, og selv om vi var mange som ønsket en annen løsning enn den som nå blir realisert, er det viktig at både tidligere tilhengere og motstandere nå står sammen for å sikre at den løsningen som kommer blir til beste for elevene og for Hadeland.
Den vekst og utvikling vi ønsker for Gran kommune, uttrykt blant annet gjennom sentrumsplan for Gran og kommuneplanens samfunnsdel, oppnås ikke gjennom stadige omkamper.

Sommerstille...

2008-08-01T14:47:00.000+02:00

Vel, dette med blogg krever jo at man er ganske aktiv, og ikke glemmer det sånn flere måneder om gangen.

Men, det kommer mer her - mange har vært ute i sommer og lovet forskjellige ting, så her blir det en aktiv høst.

Cuba-feber på Hadeland?

2008-04-03T16:34:00.001+02:00

Neste tirsdag kommer Cubas ambassadør til Harestua Bibliotek for å åpne en utstilling med bilder, litteratur og reiseinformasjon, står det å lese i Hadeland onsdag 2. april. For meg er det vanskelig å se dette i et udelt positivt lys. Det er svært positivt med formidling av cubansk kunst og kulturforståelse, og biblioteket gjør en kjempeinnsats med å fylle denne rollen. Samtidig må vi som holder demokratiet høyt være klare i vår kritikk og henvisning til situasjonen for vanlige mennesker på Cuba. Cuba er et fascistisk diktatur uten respekt for menneskerettigheter, og sett i lys av debatten rundt Beijing-OL, i mange henseender mer undertrykkende enn Kina.

En utstilling som skal gi et riktig bilde av Cuba må også presentere litteratur og bilder som er kritisk til regimet. En ukritisk hyllest av Che Guevara og Castro-familien med sigarer og cubansk mat må ikke bli resultatet av happeningen på Harestua. Det vil i så fall vitne om en historieløshet på linje med Pål Steigans lovprising av Pol Pot på 70-tallet.

Min egen erfaring med Cuba er begrenset til et besøk der for to år siden. Både før og etter dette besøket har jeg satt meg inn i menneskerettighetssituasjonen i landet. Cuba er et land som for en vestlig turist lett kan fremstå som et paradis, men for den jevne cubaner er situasjonen svært annerledes. I fjor besøkte to representanter fra Cubas opposisjon Oppland Høyres årsmøte, og deres historier bekreftet dessverre også dette inntrykket. Da Europaparlamentets Sakharov-pris for menneskerettigheter, rettferdighet og ytringsfrihet i 2005 ble tildelt organisasjonen ”The ladies in white”, ble organisasjonens ledere nektet å reise ut for å ta imot prisen.

Demokrati på Cuba må være et tydelig mål for oss som selv er så heldige å leve i et samfunn med stor frihet. Selv om det kan virke som det er en viss oppmykning på Cuba nå, er det fortsatt hærsjefen, Raúl Castro, som styrer. Frie valg har aldri vært omtalt fra offisielle kilder, og undertrykkelsen av dissidenter fortsetter med uforminsket styrke. Tilgang til å kjøpe mobiltelefoner og elektriske sykler kan på ingen måte veie opp for det demokratiske underskuddet.

Historien, døden og Che Guevara
Regimet på Cuba kom til makten gjennom en blodig revolusjon. Revolusjonen på Cuba hadde støtte fra brede grupper i folket og også USA ønsket seg et regimeskifte. USA hadde innført våpenboikott mot Batista-regimet tidlig i 1958.
Omveltningene tok en langt mer voldelig og undertrykkende retning enn mange av dem som opprinnelig støttet dem hadde tenkt seg. På Cuba kom mange som hadde kjempet mot Batista-regimet etter hvert i opposisjon til Castros stadig mer kommunistiske og Sovjet-orienterte diktatur, og havnet i Castros fengsler, foran hans eksekusjonspelotonger eller i eksil. I en periode var deler av landet i borgerkrig (Escambray-opprøret).

Tallene er usikre, men i henhold til ”The Black Book of Communism” (Courtois et al, 1999) ble mellom 15.000 og 17.000 skutt mellom 1959 og 1990-tallet, og mer enn 100.000 kubanere hadde vært i fengsel eller arbeidsleir for sine politiske meninger. Mange av disse ble utsatt for behandling på grensen eller over grensen til tortur.

På Cuba er de fleste av fascismens karakteristika fremdeles til stede. Diktatoren har gått rundt i uniform siden 1959. Da han ble syk, ble makten overført til hærsjefen, som tilfeldigvis er hans bror. Cuba forbyr politiske partier, avholder ikke valg, har ingen forsamlings-, ytrings- eller pressefrihet eller uavhengige fagforeninger. Hæren eier den viktigste sivile sektoren i økonomien (turismen). Regimets slagord er ”fedrelandet eller døden”, og dets viktigste ikon, Che Guevara, dyrket døden og hatet.

Økonomi
Dagsavisen meldte rett før nyttår at Cuba var en ”latinamerikansk tiger” og at den økonomiske veksten var rekordstor. Dette må i beste fall komme av at journalisten var dårlig informert.

Cuba holdt fast ved en sosialistisk økonomi og et kolonialt avhengighetsforhold til Sovjetunionen (gjennom sukkereksporten) helt til Sovjet falt sammen i 1989. Deretter har økonomien vært igjennom en berg- og dalbane av økonomiske reformer og innstramninger. BNP pr. innbygger var det samme i 2005 som i 1989. Mens Cuba var blant de aller rikeste landene i Latin-Amerika i 1959, er det nå blant de fattigste, men har på enkelte områder, særlig helsestell, en bedre standard enn velstandsnivået normalt tilsier.

Store deler av intelligentsiaen og pressen i Vesten ser på Cuba som et nobelt, om enn mangelfullt og ikke udelt vellykket eksperiment. Uavhengige anslag fra Economist (The World in 2006) oppga veksten til 5,2 % i 2005 og anslaget for 2006 til 4,5 %. Nylig (1. november) har Economist Intelligence Unit oppjustert anslaget for 2006 til 7,5 %. Andre kilder melder om vekst på 8 % i 2005, og noe lavere i 2006 og fremover.

Disse to gode årene rives dog ut av sin kontekst. Legger vi Castros egne vekstanslag til grunn, var BNP pr. innbygger i 2005 tilbake på 1989-nivå. Legger vi Economists anslag til grunn, er landet tilbake til utgangspunktet i 2006. Å kare seg tilbake til velstandsnivået for 17 år siden gir kanskje ikke grunnlag for å bli utropt som en økonomisk ”tiger” riktig ennå?

På tide å bytte ut PEEL.no?

2008-01-29T23:12:00.000+01:00

I dag hadde jeg mitt første innlegg på trykk i DN. Det var et lite og uskyldig innlegg om DNs kommentartegninger, og var litt redigert i forhold til hva jeg selv skrev, uten at meningen ble borte. Det var jo morsomt :-)

"Frode L. Galtung ønsker i DN 25. januar å erstatte Per Elvestuens kommentartegninger med noe litt mer lettfattelig og enkelt.

Selv har jeg virkelig sansen for PEEL.no, og synes det er flott at jeg av og til må tenke gjennom tegningen et par ganger før jeg tar poenget. Det er oftere andre ting i avisen jeg sliter mer med å forstå.

Det kan nok hende poenget av og til ville vært lettere tilgjengelig om kommentaren var tegnet av Arild Midttun eller Frode Øverli - men jeg oppfatter den litt lurvete streken som en del av uttrykket - og budskapet. Jeg stemmer derfor i mot Galtung - og håper å se PEEL.no i DNs spalter i mange år fremover.

Rune Meier, Gran"

Det avgjorte valget...

2008-01-29T07:36:00.000+01:00

Iht NRK står valget i USA mellom Hillary Clinton og Barach Obama. NRK har forlengst avskrevet republikanerne, på samme måte som de stadig vekk, og senest i dag, beskriver George W. Bush som "svært upopulær".

Det er den samme redaksjonen som nå utroper vinneren av demokratenes nominasjonsprosess som USAs neste president som sist år har utropt Segolene Royale og Helle Torning Smith som valgvinnere i hhv. Frankrike og Danmark.

Mon tro om det er ønsketenkning?

Er en traktor en traktor?

2007-08-20T23:50:00.000+02:00

Et merkelig spørsmål synes du kanskje? Ja, jeg er enig. Av og til kan det virke som om hvorvidt en traktor er en traktor avhenger av hvem som eier den. Er en traktor eid av en privatperson eller et firma en dårligere traktor enn en kommunalt eid traktor?

Fagforbundet og Martin Kolberg har i lang tid drevet en aksjon med mål å sverte alle private løsninger som uetiske og forkastelige. Lokalt har Fagforbundene i den enkelte kommune fått tilsendt 15 spørsmål, hvorfra den enkelte forening har gjort et utvalg som de har sendt ut til de lokale partiene - i den hensikt å, basert på svarene, kunne rådgi sine medlemmer om hva de bør stemme ved kommune- og fylkestingsvalget. Selvsagt illusorisk - vi vet alle at Fagforbundet og Arbeiderpartiet i kommunepolitikken er jevngodt med hverandre. Derfor blir det rart når Fagforbundet f.eks. lurer på hva Høyre mener om konkurranseutsetting (eller Privatisering som de kaller det).

Det er ufattelig at noen kan påstå at en tjeneste utført av en kommunalt ansatt betyr kvalitet, mens en tjeneste utført av en privat ansatt ikke gjør det. Eller at dersom man legger tepper, kjører drosje eller bygger hus for kommunen, er det helt greit å tjene penger på det. Men, dersom man hjelper, viser omsorg eller deler ut medisiner uten å være kommunalt ansatt, er man grisk, utnytter andres situasjon og gir et dårligere tilbud til de svake i samfunnet.

Realiteten er jo faktisk at kommunale tjenester som sykehjem, barnehager og skoler, tidvis har vært preget av alarmerende tilstander. Lav og ukvalifisert bemanning, dårlig vedlikehold, mangelfull pleie. Skoler som ikke klarer å levere tilfredsstillende undervisning. Faktum er jo at brukere av kommunale tjenester ofte ikke er fornøyde - at det ikke finnes noen "kundeundersøkelse" som viser at foreldrene i den kommunale barnehagen som stenger 3 uker hver sommer er mer fornøyde enn foreldrene i den private barnehagen som har fleksible åpningstider og vedlikeholdte bygg.

"Konkurranseutsetting er dyrt," påstår noen . Hvorfor skal det være slik at man tydeligvis ikke trenger å følge opp hva som skjer, så lenge den ansatte er kommunal? I følge dem som mener at ansettelsesforholdet er viktigere enn leveransen, blir det visst nok så veldig vanskelig å følge opp og kontrollere leveransen om det står et private firma på lønnsslippen til renovatøren, hjemmehjelpen eller gartneren. Man skulle vel tro noen følger opp kvaliteten på det som leveres i dag også?

I Høyre er vi ikke så veldig opptatt av hvem som leverer tjenesten. Vi er mest opptatt av at brukeren får en tjeneste med god kvalitet til riktig pris. Derfor ønsker vi å slippe til private i konkurranse med det offentlige, der hvor vi tror dette kan gi bedre kvalitet til samme pris - eller dagens kvalitet til lavere pris. Vi tror at konkurranse er sunt, og mener at det er mangel på respekt for offentlig ansatte å tro at de ikke leverer så godt at de kan stå seg i konkurransen. For Høyre snakker ikke om "Privatisering" - vi snakker om konkurranseutsetting. Vi snakker ikke om "Bestemor på anbud" - men vi snakker om at vi vil "La bestemor bestemme selv".

"Det spiller ingen rolle hvilken farge katten har", sa det kinesiske kommunistpartiets leder, Deng Xiaoping, "men om den fanger mus". Dette burde kanskje flere ta inn over seg?

Rune Meier
Grans neste ordfører

Er jeg slem?

2007-08-18T18:51:00.001+02:00

Harald Westby mener i dagens Oppland Arbeiderblad at Gran trenger en slemmere ordfører. Altså meg...

Vel, jeg har jo aldri sett på meg selv som slem, men siden jeg nå kjenner Harald, forstår jeg jo at han sier dette med litt humor.

Det er nok ikke noen fordel å ha en ordfører som ikke oppfattes å stå opp for det han mener, eller som ikke greier å gjennomføre saker. Der håper jeg Harald mener jeg er rette mannen - og da er det vel strengt tatt bare å takke og bukke...

Haralds innlegg:
"Rune Meier har markert seg som en som er klar til å ta over styringa av Gran. Hans stil kan nok virke provoserende på sindige hadelendinger som er vant til snille politikere som helst ikke legger seg ut med myndighetspersoner, men hvis vi skal komme ut av dagens tilsynelatende uvirksomhet, må vi tørre å satse på en ordførerkandidat som har både vilje og evne til å bringe utviklingen i Gran videre.

Jeg har kjent Rune bare noen få år, men på den tiden har han vist evne til å si ifra om det han mener er riktig, uansett om det bryter med lange tradisjoner – som da han på sitt første årsmøte i Oppland Høyre talte for nedlegging av HV-skolen på Dombås; en skole Oppland Høyre har kjempet for å beholde i alle år. Runes argumenter gikk imidlertid på det faglige, og da var han på hjemmebane. Han er kaptein i HV.

Runes evner som leder er udiskutable. Hans erfaring fra FN-tjeneste både i Bosnia-Herzegovina og Kosovo har gitt ham solid ballast for å styre Gran kommune. Vi må kunne forvente av en ordfører at han tar styring, og plasserer administrasjonen der den hører hjemme – som gjennomfører av kommunestyrets vedtak.

Men Rune har også en mykere side. Han synger i kor, er en god forteller og er for øvrig snill og sosial, og er en kar det er vanskelig å bli uvenner med. Men det er i de uformelle stundene.

Når det er formelt, og noe skal gjennomføres, da er Rune rett mann på rett plass. Han har en direkte stil, og er ikke til å misforstå. Da er han ikke snill, og det skal en del myndighetspersoner få merke; enten de har kontor på Lillehammer eller i Oslo.

Rune vil bli ordfører for hele Gran, uten bindinger verken til fagbevegelse, grender eller næringsorganisasjoner. Det blir noe helt nytt for Gran.

Vestre Gran, 15.august 07.
Harald Westby"

...og selvsagt kan jeg også bli det!

2007-08-10T17:37:00.000+02:00

Eva Waiia, tidligere varaordfører for Arbeiderpartiet i Gran, har i dag et innlegg i avisen Hadeland under tittelen "Ville det, ønske det, kunne det...":

"... men bli det? Det er det velgerne i Gran som bestemmer den 9. og 10. september. Når jeg leser Hadeland den 6. august, finner jeg grunn til å minne Høyres listetopp om at velgerne i Gran ikke har gitt noe parti eller kandidat forhåndsmandat til ordførervervet for kommende periode. At Høyres førstekandidat tillater seg å titulere seg som «Grans neste ordfører» er både overraskende og provoserende. Overraskende fordi mine erfaringer med politikere fra Høyre er at disse er ryddige og seriøse. Provoserende fordi det avslører en manglende respekt overfor velgerne og for våre demokratiske spilleregler.

Som Høyres førstekandidat er innlegget også en markedsføring av en ordførerkandidat. Drar en paralleller til markedsføringsloven, vil den selvbestaltede påstanden «Gran neste ordfører», være villedende og dermed lovstridig.

Hadde jeg vært høyrevelger ville jeg vært svært tvilende til å gi min stemme til en kandidat som viser en så arrogant holdning til velgerne. Heldigvis har vi flere kandidater. Vi velgere er ikke dumme og vi har alle en stemme å avgi.

Jeg oppfordrer alle til å bruke sin stemmerett den 9. og 10. september og derved være med og bestemme hvem som skal bli ordfører i Gran etter valget.

Eva Waaia"

Kommentar:
Det er selvsagt smigrende at Eva Waaia velger å bruke spalteplass på måten jeg signerer mine innlegg på. Samtidig underslår hun at hun selv i mange år har representert Arbeiderpartiet i kommunestyret, blant annet som varaordfører, og således knapt kan anses som uhildet observatør i denne saken.

Selv kommer jeg i denne valgkampen til å fokusere på våre politiske saker. Høyre i Gran har mange gode saker, fokusert rundt hovedsakene i denne valgkampen: Nei til en unødvendig eiendomsskatt, en skole for læring og utvikling, omsorg med kvalitet preget av livskvalitet og verdighet og trygge lokalsamfunn i Gran. Jeg håper at mange nok velger å gi Høyre og de andre partiene som ønsker en ny ordfører sin støtte.

I visshet om at dersom Bråthen, mot alle solemerker, skulle bli gjenvalgt for 4 nye år, kan jeg fortsatt ha mine ord i behold.

Rune Meier, Høyre
Grans neste ordfører

Rushtidsavgift vil ramme Hadeland

2007-08-02T18:18:00.001+02:00

En stor del av Hadelandskommunenes skatteinntekter kommer fra pendlere som jobber i Oslo. Hadeland er en storeksportør av både kontorpendlere som jobber i hovedstaden og håndverkere som jobber fast eller delvis i Oslo. Pendlergraden varierer mellom 20 og 40 prosent i de tre kommunene på Hadeland, og pendlere bidrar med betydelige høyere skatteinntekter til kommunene enn oss som jobber "på bygda". Det er en kjensgjerning at lønnsnivået i mange tilfeller er 20-30 % høyere i Oslo enn for tilsvarende jobb lokalt.

Når Senterpartiet og Liv Signe Navarsete nå varsler rushtidsavgifter inn til de store byene i Norge, betyr det i praksis at våre kommuner vil tape store skatteinntekter. Enten ved at folk som jobber i Oslo velger å flytte dit, eller ved at det blir mindre lønnsomt å pendle, og man finner seg dårligere betalte jobber på Hadeland.

Et minstekrav må være at rushtidsavgiften benyttes til å ruste opp kollektivtilbudet til omliggende kommuner, f.eks. med utbedring og dobbeltspor på Gjøvikbanen. Men, i Navarsetes tidligere uttalelser, er det kun tiltak i Oslo og Akershus, Oslopakke 3, som er sagt å kunne finansieres av køprisingen.

Høyre vil bruke gulrot fremfor pisk for å øke kollektivandelen. Rushtidsavgift rammer de som er avhengig av å få hverdagen til å gå rundt og de med dårlig økonomi, hardest. I tillegg rammes pendlere fra områdene som ikke omfattes av Oslopakke 3 spesielt hardt.

Høyre vil gi de reisende et bedre tilbud, blant annet ved å jobbe for økt frekvens på avganger og vi vil videreføre belønningsordningen for økt kollektivbruk i storbyene. Tiltak som gir mindre trafikk på veiene, mindre miljøutfordringer og bedre plass på veiene for de som ikke har valget mellom 3 busser, to t-baner, tog eller sykkel til jobb.

Og som gjør det mulig å fortsatt bo på "bygda".

Rune Meier, Høyre
Grans neste ordfører

Grådige Hydro-eiere

2007-08-01T07:50:00.000+02:00

Jan Bøhler og en del andre mer eller mindre profilerte sosialister er på krigsstien etter at Hydros styre etter pålegg fra næringsminister Andersen har omgjort deres opsjonsavtaler.

Siden Hydro de siste årene har gjort det mye bedre enn man kunne forvente da avtalene ble inngått, blir prisen man må betale for å terminere disse kontraktene høy, hele 210 millioner.

Som eier, er det altså Staten som går inn og mener noe om at det var de, og ikke Reiten og resten av dem som har fått frem disse verdiene, som skulle ha pengene. Det er forsåvidt en kjent kamp mellom eier og ansatt, som norske sosialister tør være kjent med.

Men, det Bøhler og resten av hylekoret i AP tydeligvis mener, er at rettighetene som sjefene i Hydro har fått - er noe de skal gi fra seg uten videre. Rart at det kommer fra en sosialist. Jeg lurer på om han da også mener at en arbeidsgiver uten videre f.eks. kan kutte lønninger med 40 %, trekke inn en ferieuke eller slutte å betale for overtid?

Sommeråpen barnehage

2007-07-30T16:45:00.000+02:00

Avisen Hadeland har i de siste ukene omtalt tilbudet med sommeråpne barnehager i Gran. Av artiklene kan man få inntrykk av at tilbudet er overflødig og at det rett og slett er for få barn i barnehagene som en konsekvens av dette. Det kan være flere grunner til at det er få barn, og det er synd om man på denne måten avskriver en ordning som av mange oppfattes som et positivt tilbud.

Tilbudet om sommeråpne barnehager er en del av den fleksibiliteten barnehageplanen for Gran kommune legger opp til. Planen ble vedtatt i kommunestyrets møte 13. desember 2006. I tillegg ble det i planen vedtatt et forsøk med utvidet åpningstid i en barnehage, fra 0600-1900. Både tilbudet om sommeråpen barnehage og utvidet åpningstid ble foreslått av Barnehagekomiteens leder, Trine Ruud fra Høyre. Det var dog enighet om dette i komiteen, og planen ble da også enstemmig vedtatt i kommunestyret. Eneste endring var at kommunen ikke kunne anses å ha full barnehagedekning dersom noen måtte vente mer enn 3 uker på ledig plass (komiteens forslag var 3 måneder).

Det er mange positive forhold med sommeråpen barnehage, både for de ansatte, for foreldrene og for barna. De ansatte kan i større grad få fleksibilitet til å ta ut ferie på tidspunkt som passer for dem. De vil i større grad enn i dag f.eks. kunne reise til Syden på tidspunkter hvor dette er billig, i stedet for å måtte ta ut ferie midt i høysesongen, delta i jakt mv. Foreldrene kan tilpasse sin ferie på samme måte, og i forhold til arbeidsgivers behov. Barna vil kunne tilbringe større del av ferien sammen med foreldrene, fordi de kan ha fri når foreldrene har det. Med andre ord, sjelden ser vi et tilbud som gir større fleksibilitet og muligheter for alle involverte parter. Så hvorfor er det så få barn i barnehagen, da?

En grunn kan være at tilbudet om sommeråpen barnehage ble sendt ut alt for sent fra kommunen. Ferieplanene var på det tidspunktet forlengst lagt hos min arbeidsgiver, og jeg hadde gjort de nødvendige bestillinger. Jeg antar at flere har vært i en tilsvarende situasjon, og at dette kan påvirke søkningen.
En endelig evaluering av tilbudet, behovet og hvorvidt tilbudet skal videreføres, må derfor vente til man har gjennomført forsøket med de rette forutsetningene. Eller ta lærdom av de store private barnehagene i kommunen, som holder sommeråpent uansett - fordi de ser fleksibilitet og valgmuligheter som et gode.

Rune Meier, Høyre
Grans neste ordfører

Enig i skuffelsen, Sveen

2007-05-21T16:47:00.000+02:00

Fagforbundets Arne Sveen synes i Hadeland 30. april at det er leit at Gran kommune skal spare penger på å la Ringerikskjøkken levere mat til institusjonene i Gran kommune. Og jeg er enig. Det er leit at vi har latt det skure og gå år ut og år inn uten å stille spørsmål. At vi har brukt unødvendig mye penger på kjøkkendriften som kunne vært brukt bedre andre steder.
Det er også leit at dette gjør Arbeiderpartiets avvisning av våre forslag om mer konkurranseutsetting i stedet for eiendomsskatt til skamme. Hvem har ikke sett Gry Haugsbakken sitert mens hun overbærende omtaler våre kostnadsbesparelser som "lekepenger". Det er leit at partiet som har hatt makten i kommunen i "alle år" ikke har mer innsikt i driften av kommunen enn at de gang på gang har replisert med at "det ikke er noe å spare - at vi er effektive som bare juling".

Så måtte det altså et vedtak støttet av Arbeiderpartiet til for at også Gran kommunes innbyggere skulle få se at det faktisk var mulig å spare penger på å konkurranseutsette. Om det er fordi de har blitt løpegutter for Høyre og Fremskrittspartiet, eller fordi de for en gangs skyld har frigjort seg fra Fagforbundets diktat - vel det får vi vel se når valgkampstøtten skal fordeles før høstens valg.

Rune Meier
Grans neste ordfører

Innlegg på Høyres landsmøte

2007-05-06T13:55:00.000+02:00

Kjære landsmøte!

I kommunen hvor jeg er ordførerkandidat, Gran på Hadeland, har de rød-grønne innført eiendomsskatt.
Dette i en tid hvor kommunen har gode inntekter og arbeidsmarkedet roper etter den arbeidskraften kan frigjøres gjennom effektivisering.

Høyre stiller spørsmål om vi kan levere flere og bedre tjenester gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og gjennom å frigjøre oss fra Fagforbundets diktat.

De rødgrønnes svar er å hemme vekst og nyutvikling. Men, hvilke muligheter har vi da når regjeringens politikk begynner å virke? Når veksten som ble skapt under Per Kristian Foss avtar? Når rentene på nytt tvinger kommuneøkonomien i kne?

Jeg kan kun akseptere eiendomsskatt når alle andre muligheter er prøvd, men ikke når den brukes for å sikre de rød-grønne støtte fra LO og Jan Davidsen.

Gran Høyres ordførerkandidat ser mulighet for å fjerne eiendomsskatten (Pressemelding)

2007-05-06T13:54:00.000+02:00

"Kommunen må frigjøre seg fra Fagforbundet og Martin Kolbergs diktat", sier Rune Meier i en kommentar, "Det er ikke slik at en privat ansatt leverer dårligere kvalitet eller en mindreverdig tjeneste. Tvert imot vil konkurranse være sunt og et tegn på respekt for kommunalt ansatte".

"Vi må gjøre oss uavhengige av eiendomsskatten nå. Når den rød-grønne regjeringens politikk begynner å virke og veksten som ble skapt under Per Kristian Foss avtar. Når rentene igjen tvinger kommneøkonomien i kne, vil vi ha mindre mulighet til å manøvrere, og gjøre de nødvendige tiltak. Jeg kan kun akseptere eiendomsskatt når alle andre muligheter er prøvd, men ikke når den brukes for å sikre de rød-grønne fred og støtte fra LO og Jan Davidsen," sier Rune Meier.

Høyre har stor tro på at eiendomsskatten kan avvikles i Gran kommune etter høstens valg. I tillegg til Høyre, har Bygdelisten og Fremskrittspartiet tydelig signalisert at kampen mot eiendomsskatten vil bli viktig i valgkampen. Videre vet vi at KrF ønsker å avskaffe eiendomsskatten i Gran. Selv Senterpartiet lovte før forrige valg at de ville fjerne eiendomsskatten dersom det ble en rød-grønn regjering. Gjennom utvidelsen av eiendomsskattesonen til å omfatte hele kommunen som gjennomføres nå, vil også landbruket i kommunen få regninger for eiendomsskatten i postkassen.

"Det er defor å håpe at Senterpartiet finner tiden riktig til å børste støv av dette løftet og står ved det," sier Rune Meier.

Rødgrønn barnehagelykke?

2007-03-07T16:17:00.000+01:00

Den rødgrønne regjeringens største valgløfte var at alle barn skulle få barnehageplass innen 2007. Nå sier 42 av Norges kommuner at de ikke vil klare denne fristen til Dagbladet.

For en uke siden gjentok derfor statsråd Djupedal at løftet om full barnehagedekning. Han hevder at det er en del borgerlig styrte kommuner "boikotter" barnehageutbygging.

Allikevel står det altså å lese i Hadeland 7. mars at 60 barn ikke får plass i barnehagene i Jevnaker kommune. Jevnaker kommune er etter hva jeg vet ikke styrt av noe borgerlig flertall. Tvert imot er det Arbeiderpartiet og "barnehagepartiet" SV som styrer der. Kanskje det er Signe von Streng som vil ha ny partileder?

Rune Meier
Grans neste ordfører

En Marcello til Hadeland

2007-02-12T14:18:00.000+01:00

Gunnar Gisleberg og firmaet Marcello Consulting ga for ca. et år siden fem tusen kroner for at det skulle avholdes en Jazz-konsert i Ål kirke. I Høyre er vi glade for at det sivile samfunnet bidrar på kulturområdet, for av og til får man inntrykk av at alt av kultur og fritidssysler skal være finansiert over offentlige budsjetter.

På den andre siden er det offentlige en viktig bidragsyter til det lokale kulturliv. Hvert år deler kultur- og idrettsrådene ut penger til lag og foreninger, og Kulturkontoret for Lunner og Gran annonserer i avisen Hadeland 12. februar hvilke frister man skal forholde seg til.

Det som er merkelig, er at det samlokaliserte kulturkontoret velger å bruke en Marcello, eller nesten fem tusen kroner, på å rykke inn samme annonse to ganger på samme side i samme avis. Riktignok med to forskjellige logoer, men stort sett samme tekst og samme innhold.

Avisen Hadeland er en viktig del av kulturlivet i Lunner og Gran, og det er sikkert lang mellom kontorene på Rådhuset, men av og til bør det vel grenser for sløsing også der?

Rune Meier
Gran Høyre

Høyres innlegg på folkemøtet på Bjoneroa

2007-01-09T23:13:00.000+01:00

Høyres innpill til kapittel 4.4 - Arbeidsplasser og næringsutvikling

En forutsetning for ytterligere vekst i Gran vil være at det etableres nye arbeidsplasser som gjør at flere kan jobbe i nærhet til hjemmet. En slik økt etablering vil også medføre innflytting og innpendling til kommunen fra regionene rundt - hovedsaklig Gjøvik/Toten/Land, Nittedal og Ringerike. Etablering av arbeidsplasser skjer både gjennom at nye bedrifter etableres, og gjennom at eksisterende virksomheter utvider sitt behov for ansatte.

Grans fortrinn
Gran kommune har flere fortrinn som gjør at kommunen kan tiltrekke seg investeringer og arbeidsplasser. Vår sentrale beliggenhet og nærheten til Oslo og Gardermoen er det viktig å utnytte. Gjennom ny RV 35 har Gardermoen kommet "nærmere", og den sterkt forsinkede "Gardermo-effekten" gjør at vi stadig kan lese i avisene om et høyt aktivitetsnivå og ønsker om etableringer i Gran sentrum, Mohagen og Brandbu. Videre har Gran et betydelig lavere kostnadsnivå enn Oslo og Akershus, både når det gjelder levekostnader og tomtepriser. Dette gir igjen et lavere lønnsnivå - noe som gjør at bedrifter kan velge å etablere arbeidsplasser i vår kommune fremfor f.eks. Oslo eller Romerike. Gran kommune har også full barnehagedekning, gode kulturtilbud og en god skole – alle gode argumenter for å trekke folk til kommunen.
Den innsatsen som frivillige organisasjoner, det vi i Høyre kaller ”det sivile samfunn”, bla. representert gjennom Forum Bjoneroa, gjennom korps, idrettslag og andre foreninger nedlegger for utvikling og styrking av det lokale engasjementet, har også svært stor verdi. Gjennom sitt arbeid har Forum Bjoneroa blant annet fått bredbånd til Bjoneroa.

Konflikter mellom næringer
I de fleste debatter om etableringer, utbygging og utvikling i Gran kommune står debatten om arealer. Her har ofte landbruket stått på den ene siden, mens andre virksomhetstyper har hatt behov for økt areal og vekstmuligheter. Landbrukets betydning som næringsgrunnlag på Hadeland og i Gran må ikke undervurderes. Allikevel ser vi en utvikling hvor landbruket tilbyr færre og færre arbeidsplasser, og hvor det vil være unaturlig å kun prioritere landbrukets behov. Spesielt i sentrumsnære strøk og i etablerte industri- og boligområder må det legges opp til at landbruket må vike plassen i større grad.
Dette gjelder også i saker som gjelder nødvendig infrastruktur som næringsområder, skoler og vei, også RV 4.

Bioenergi
Mulighetene med økt bruk av bioenergi må videreutvikles. Bioenergi representerer store muligheter som Høyre ønsker å ta i bruk: - tilleggsinntekt og sysselsetting i jord- og skogbruksproduksjon- bidrag til kulturlandskapspleie- CO2-nøytral energi-/drivstofforsyningNorge ligger dessverre langt bak Sverige på dette området. Sverige reduserer sine CO2 utslipp ikke minst takket være at de erstatter konvensjonell olje både i oppvarming av bygningsmasse og som drivstoff med bioenergi og bioetanol/biodiesel.

Pendling
Store deler av arbeidsstyrken i Gran kommune pendler til Oslo og Gardermoen. I tillegg har håndverkere fra Hadeland en stor andel av sine oppdrag "innover". For landbruksnæringen er brøyting og veivedlikehold en ekstra inntekstkilde i vinterhalvåret. Pendlingen er ikke et problem i seg selv, og pendlerne bidrar jevnt over med større skatteinntekter til kommunen enn gjennomsnittet. Det vil også i fremtiden være viktig at Gran kommune jobber for å tilrettelegge for at pendlerne kan fortsette å bo her, gjennom forbedret infrastruktur, veier og jernbane, mer fleksible løsninger i barnehager og SFO.

For en del oppfattes allikevel pendlingen som byrdefull. Det er viktig å ha et fungerende lokalt arbeidsmarked som gjør at pendlerne også har en mulighet til å finne interessante jobber i Gran.
Eiendomsskatt og offentlige avgifter
Eiendomsskatt og høye offentlige avgifter bidrar til å redusere Grans fortrinn som "billig" for nyetableringer. Det vil derfor være et klart mål for Høyre å holde kostnadene nede gjennom å fjerne eiendomsskatten, og jobbe for lave offentlige avgifter.

Kommunalt ansvar å drive en aktiv næringspolitikk?
For Gran Høyre er det unaturlig at kommunen skal drive en utstrakt aktiv næringspolitikk. Vi har liten tro på f.eks. kommunale utviklingstilskudd, offentlig deleierskap i nyetableringer eller kommunale høyrisikokapitalfond for å lokke virksomhet til kommunen. Det er derimot kommunens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.

Hvordan kan kommunen samarbeide med næringslivet for å bli en mer næringsvennlig kommune?
Vi ser kommunens primære oppgave som å legge til rette for utvikling, ved å stille arealer og infrastruktur til rådighet. Videre vil vi at Gran kommune skal ha en ”Ja”-holdning i forhold til nyetableringer og en positiv holdning hvor vi ser etter mulighetene ikke hindringene.
Hvordan kan kommunen legge til rette for næringsetableringer?Ungt Entreprenørskap og elevbedrifter kan vise ungdommen hva som finnes av spennende muligheter og arbeidsplasser på hjemstedet. Dette kan føre til at flere bosetter seg på hjemstedet etter endt utdanning. Denne ordningen senker terskelen for å realisere sine drømmer gjennom å starte bedrift for seg selv.

Hvilken type arbeidsplasser bør kommunen arbeide for å tiltrekke seg?
Kommunen bør heller ikke ha et alt for aktivt forhold til hva de enkelte virksomhetene driver med - selvsagt innenfor lovens grenser.

Bør bestemt næringsvirksomhet lokaliseres til bestemte områder?
Det bør ikke være politiske vurderinger som ligger til grunn for f.eks. salg av tomter, men disse bør omsettes i et fritt marked til høyeste bud. Allikevel er det viktig å unngå etablering av tungindustri og arealkrevende bedrifter i sentrumsnære strøk.

Om planens kapittel 7

I sitt forslag til kommunebudsjett for Gran, fjerner Høyre eiendomsskatten i Gran kommune! Samtidig som vi gir mer penger til skolen, barnevernet og pleie og omsorg og en rekke andre tiltak.
I Høyres budsjettforslag er det også lagt inn støtte til forebyggende arbeid mot rus blant barn og unge, opprettholdelse av biblioteket i Bjoneroa og vi har også gått i mot å legge ned helsestasjonstjenesten for de unge.

Hvordan kan vi på denne måten øke tjenestetilbudet og gi bedre service til kommunens innbyggere, når ordføreren og Senterpartiet – som i valgkampen lovte å fjerne eiendomsskatten - sier at vi må ha eiendomsskatt i hele kommunen?
Høyre mener at det er mulig å kutte eiendomsskatten med å se på utgiftssiden. Vi ønsker å redusere kommunens administrasjon med 10-12 stillinger i løpet av 2007. Det er en effektivisering på under 2 prosent, og vil trolig kunne dekkes inn uten oppsigelser. Vi ønsker en ”JA-holdning” i kommunens saksbehandling og en mer positiv holdning til effektivisering og konkurranseutsetting.

Videre ønsker vi å selge kommunale eiendommer som kommunen ikke trenger. Vi ønsker også å konkurranseutsette noen av de virksomhetsområdene hvor Gran kommune over lengre tid ikke selv har greid å levere effektivitet og kvalitet.

Gran Høyres budsjettforslag for 2007 gjøres opp med et overskudd i på ca. 1,5 million. For årene fremover ønsker Høyre at kommunens budsjetter bør ha et overskudd i denne størrelsesordenen. Dette gir trygghet for at kommunen også i fremtiden vil ha kapasitet til å gi tjenester til sine innbyggere og prioritere å bygge ut et godt tjenestetilbud. Også uten eiendomsskatt.

Høyre og skolestrukturen

2006-12-01T16:09:00.000+01:00

Sps Leif Kristian Alm forsøker i avisen Hadeland 27. november å fremstille det som om Høyre ønsker å bygge 5 nye barneskoler i Gran. Høyres representant i skolestrukturkomiteen, Vidar Woldengen, har riktig nok bedt om å få et svar på hva det vil koste å bygge 5 nye skoler, men dette er et innspill til utredningen, og ikke noe forslag. Alm mener at Høyre har "sluppet "billig" fra det" og at vi har fremmet et urealistisk forslag.

I motsetning til Senterpartiet, som tidlig meldte seg ut av skolestrukturdebatten, har Gran Høyre hele tiden stått fast ved at vi ønsker å basere vår holdning på fakta. Vi avventer derfor den informasjonen som skolestrukturutvalget legger frem. Vi har derfor både bedt om en utredning av kostnadene ved det sk. null-alternativet og det motsatte ytterpunktet - 5 nye skoler. Vi har også signalisert at vi trolig havner et eller annet sted mellom disse løsningene, men vil legge kunnskapen vi får gjennom skolestrukturarbeidet til grunn for vårt syn.

Allerede i mars foreslo Vidar Woldengen å få på bordet tall som viser hva null-alternativet vil koste. Dessverre ønsket verken komiteen eller administrasjonen å utrede dette, og vi har derfor enda ikke noen tall som viser disse kostnadene. Selv om man velger å opprettholde alle skolene som er i kommunen i dag, uten å bygge noe nytt, er ikke dette heller gratis. Det vil kreve betydelige investeringer å få skolene opp på en standard som gjør at de oppfyller kravene i nye læreplaner. Skolene har meldt inn sine behov til kommunen, og det fremgår her at de fleste skolene mangler spesialrom til musikk, sløyd, skolekjøkken, naturfag osv. Videre mangler de fleste skolene allrom.
F.eks. melder Solvang skole om behov for nybygg, større uteområder og bedre arbeidsplasser for lærere. Skolen trenger i tillegg skolekjøkken, mer hensiktsmessig rom for 1. klasse og et rom hvor IKT-utstyr kan stå permanent oppkoblet. Fra de fremlagte budsjettforslagene for 2007 vet vi at det allerede ligger inne 57 millioner for nybygg og ombygging av Trintom skole.

Alm legger i sin raljering opp til et ufint retorisk spill, og, må man anta, mot bedre vitende. Dette kan jo fremstå som noe merkelig når han i samme innlegget beklager avisen Hadeland for å gjøre det samme. Selv om Senterpartiet utad ikke har vært spesielt interessert i skolestrukturarbeidet og komiteens konklusjoner, regner jeg jo med at Alm holder seg oppdatert med hva som skjer i komiteen, og at han derfor enkelt kunne gjort seg kjent med Høyres holdning. Vårt inntrykk er nemlig at Sps Anne Marthe Skari har deltatt aktivt i komitearbeidet og vært en viktig bidragsyter, og helt sikkert kan oppdatere partiets formannskapsmedlemmer ved behov.

Rune Meier
leder Gran Høyre

Lunners veivalg.

2006-11-21T17:04:00.000+01:00

Gran Høyre konstaterer at flertallet av Lunners folkevalgte, inkludert våre partifeller fra Høyre, prioriterer Lunners interesser framfor fellesskapets, både på Hadeland og i Oppland for øvrig. Det er de selvsagt fri til å gjøre.

Vi tar sterkt avstand fra denne politikken, med følgende begrunnelse:

1. Det foreligger en omforent avtale om veiutbygging i Hedmark og Oppland. Den såkalte lottorekka – Riksvei 2, Riksvei 4, E 6 og E 16. Den har gjort det mulig å få stortinget med på å satse på nettopp disse fire veistrekningene, fordi avtalen viser en historisk enighet om veisatsing. Denne avtalen har Lunners folkevalgte aldri uttrykt sin uenighet i forhold til.

2. Lunners folkevalgte har ved to tidligere anledninger sørget for utsettelse av nødvendig veibygging. Først av riksvei 4 og deretter av Riksvei 35. Vi husker alle striden om lang eller kort tunnel. Vi kan ikke akseptere at Lunner også en tredje gang skal framstå som en propp i Opplands veisystem. Det er helt uakseptabelt at en kommunes egeninteresser skal forårsake trafikkproblemer i flere år enn nødvendig.

3. Vi setter stor pris på det kommunale selvstyre. Derfor kan en slik praktisering av selvstyret kunne føre til at kommunene mister nettopp dette selvstyret. Det er grenser for hvor lenge storsamfunnet, som skal ivareta alles interesser, kan sitte og se på at enkeltkommuner blokkerer nødvendige tiltak på samferdselssektoren.

4. Næringslivet i hele regionen lider under mangelen på skikkelige veier. Dette fører til dårligere konkurransedyktighet for alle som forsøker å skape arbeidsplasser utover det som måtte finnes i offentlige og offentlig støttede næringer. Dersom disse bedriftene ikke snart kan bli presentert en tidsplan for når kommunikasjonsforholdene blir forandret til det bedre, risikerer vi at disse flytter ut av regionen. Det betyr færre arbeidsplasser – og mer pendling. Og enda flere personbiler på dårlige veier. Med tilhørende trafikkproblemer.

Lunners folkevalgte bør tenke seg om nok en gang før de går sine egne veier og nok en gang henviser alle som er avhengige av veisystemet som dessverre går igjennom kommunen. Mange er avhengige av dere. Men dere er også avhengige av andre. Det er grenser for tålmodighet.

Med hilsen
Rune Meier

Løgn, forbannet løgn og statistikk

2006-07-28T15:03:00.000+02:00

Mark Twain sa en gang at ” Det finnes tre slags løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk”. Brukt feil (eller riktig, alt ettersom man ser det), vil det aldri være noe problem å få statistikken til å vise akkurat det man ønsker å få frem.

Således kan Øyvind K. Myhre fortelle Hadelands lesere (27. juli) at elevene på Gran blir snytt for 2 PC’er hver i året – sammenlignet med elevene i Oslo. Det han glemte å si, er at korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev i Oslo faktisk er 4 000,- lavere enn i Gran. Derimot bruker skolene i Oslo 22 000,- mer enn Gran på vedlikehold og transportkostnader og summen av dette, blir helt korrekt at Oslo-skolene koster 18 000,- mer pr. elev. Elevene i Gran har i tillegg flere PC’er enn elevene i Oslo. Også disse tallene står på skoleporten.no, og kunne sikkert vært nyttig informasjon å ta med, hvis man først skal sammenligne.

Tallene på skoleporten er riktignok fra 2004, så det er vanskelig å vite om de fortsatt er gyldige, dessuten er en av svakhetene til KOSTRA (som tallene på skoleporten er hentet fra), at det ikke er noen 100 % felles definisjon på hvilke kostnader som er regnet inn, og at det derfor kan være vanskelig å sammenligne. At skoleporten.no som sammenligningsgrunnlag mellom kommuner ikke holder mål statistisk, gjorde jeg et poeng av sist, men allikevel bruker Myhre tallene som om de skulle være eksakt vitenskap. Det vil jeg fortsatt advare mot – spesielt etter at den rød-grønne regjeringen og Øystein Kåre Djupedal har lagt ned forbud mot å legge ut resultatene fra skolene på skoleporten.

På den andre siden, det er merkelig at Myhre fullstendig unnlater å kommentere det som faktisk er vitenskap, nemlig Thomas Nordahls forskningsresultater. Hvorvidt Nordahl er verdt saltet i såret, eller andre steder, må man anta at kan leses ut fra at hans forskning faktisk blir publisert, og at NOVA stiller seg bak den. Han kan sikkert også bekrefte at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for kunnskapsnivået, på samme tid som han kan fortelle at flere andre faktorer, for eksempel store innslag av fremmedkulturelle elever eller elever med dårlige sosiale nettverk også påvirker. Men, jeg tviler på at Myhre ville høre på ham uansett.

Det har uansett lite for seg å diskutere ansvaret for situasjonen i skolen i Gran med meg. Jeg er enig med Myhre i at den politiske ledelsen i Gran ikke har har forvaltet skolen godt nok. Det er ikke Høyre, men Gran Arbeiderparti, med støtte av SV og Senterpartiet, som har styrt i kommunen siden sammenslåingen i 1964. Det er de som har gjennomført endringene i kretsgrenser, som iht. Myhre skaper problemer i skolene, og det er samme parti som nå vil gjennomføre en strukturendring, uten å kunne legge frem dokumentasjon på hvorfor. Det er den saken jeg har fremført, og det kan vi gjerne diskutere. I motsetning til AP, SV og Senterpartiet, mener Høyre at ressursene til en bedre skole i Gran kan finnes andre steder enn gjennom sammenslåing av skoler, og vi har vist dette gjennom våre budsjettforslag gjentatte ganger.

Og, jeg hadde, helt korrekt observert, sammenlignet tallene for læringsutbytte i stedet for tallene for læringsmiljø. Jeg, og Høyre, mener det viktigste med skolen er læringen, ikke væringen. Om elevene går ut av skolen som gode demokrater, men uten å kunne lese, mener jeg nemlig at skolen har feilet.

Rune Meier
leder Gran Høyre

Hva er virkelighet, Myhre?

2006-07-20T10:54:00.000+02:00

Øyvind Kvernvold Myhre går langt i å antyde at politikerne i Gran stiller personlige økonomiske hensyn foran hensynet til elevene i arbeidet med ny skolestruktur i Gran. Det er mulig det er denne mangel på seriøsitet som gjør at Myhre til nå ikke har fått de svar han etterlyser om skolestruktur og skolestørrelser. Jeg vil allikevel prøve å gi et svar på de konkrete spørsmålene han stiller, og la hans konspirasjonsteorier ligge.

Men, ja, jeg mener at dagens skolestruktur i Gran ikke er god nok. Vi har i dag underkapasitet på enkelte skoler (Trintom) og overkapasitet på andre (Grymyr). Dette er ikke synsing, og her finnes det faktisk tall. Videre er skolebyggene så ineffektive at bare halvparten av plassen på Solvang kan benyttes til undervisning. Dette gir utfordringer med plass til undervisning og gjør vedlikeholdet unødvendig dyrt.

Myhre gjør meg til talsmann for å legge ned Sanne skole. Det vil jeg avvise. I mitt innlegg etterlyste jeg nødvendige data for å kunne vurdere skolestrukturen. Ingen kan i dag fortelle meg noe om kostnadene ved å fordele elevene fra Sanne til Grymyr og Trintom. Jeg er i utgangspunktet åpen for enhver endring som gjør at vi får en bedre skole i Gran. Jeg har etterlyst dokumentasjon, ikke synsing, fra skolestrukturkomiteen. Ap påstår at all nødvendig dokumentasjon finnes, men kan ikke fremlegge den for verken opposisjonen eller FAU/KFU. Jeg er helt enig med Myhre i at komiteen burde vurdere læringsmiljø, læringsutbytte, ressurser og konsekvenser som endringer i reisevei. Og jeg er også enig i at skoleporten.no på sikt vil kunne bli et nyttig hjelpemiddel i så måte. Vi mangler totalt oversikt over kostnadene forbundet med de ulike alternativene. Men, hvis det til slutt viser seg at det beste er å flytte elevene fra Sanne til andre skoler for å gi dem et bedre tilbud, vil jeg akseptere utfallet. Jeg antar at det fortsatt vil komme protester, men det kan jeg leve med.

Hva sier så skoleporten.no? For det første står det at datagrunnlaget er for dårlig til å gi et godt statistisk grunnlag. Til det er datamengden for liten, men over tid vil skoleporten.no kunne gi gode sammenligningsgrunnlag. Ser vi bort fra denne rent metodiske innvending, er det i følge Myhre et systematisk bilde av at læringsmiljøet er bedre der hvor det er små skoler.
Jeg gjorde derfor en sammenligning mellom Oslo og Gran. Siden Oslo har større skoler enn Gran, skulle vel da Oslo ha dårligere resultater? Men, det var ikke slik. Faktisk var det i de fleste tilfeller slik at elevene i Oslo hadde bedre resultater enn i Gran.

En undersøkelse fra Thomas Nordahl i NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) i 2005 viste at:
l Det er store forskjeller mellom norske skoler, men disse forskjellene kan i liten grad knyttes til skolestørrelse.
l Små skoler har ikke bedre prestasjoner hos elevene
l Det er mer spesialundervisning i små skoler. Det kan være en indikasjon på mer læringsproblemer blant elevene.
l De sosiale miljøene mellom elevene er sårbare i små skoler.
l Samarbeid mellom skole og hjem er ikke bedre i små skoler.
l Lærertettheten er klart størst i små skoler, men denne ressursinnsatsen ser ikke ut til å gi bedre resultater.

Enn så lenge vil ikke jeg trekke konklusjoner om skolestruktur i Gran i fremtiden. Jeg vet rett og slett ikke, men jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar. Men jeg er redd for at det kan bli en debatt med mye følelser og lite fakta – den beste måten å unngå det på, er i alle fall at de som er satt til å utrede spørsmålene for oss, legger frem tall og analyser som setter oss i stand til å vurdere fornuften i det de foreslår.

Rune Meier
Leder Gran Høyre

Kunnskapsløftet er mer enn PowerPoint og auditorier!

2006-06-26T16:06:00.000+02:00

Dette er mitt innlegg i møtet mellom KFU og de politiske partiene i Gran 22. juni ang. skolestruktur i Gran.

Spørsmålene som var stilt var
1. Hva er deres partis mening om skolestrukturen i Gran slik den er i dag og slik den framkommer i forslagene fra komiteen?(Iflg. komiteen planlegger den å legge fram noen alternativer i sitt møte den 15. juni)
2. Hvilke kriterier ved skolen mener ditt parti er viktigst for å få en god skole?

Skolestrukturen i Gran
Gran Høyre foreslo i forbindelse med 6-års-reformen i skolen for 11 år siden at man skulle gå gjennom skolestrukturen i Gran, og se på om det var mulig å redusere antall skoler for å sikre en fremtidsrettet struktur, og et fornuftig fremtidig kostnadsnivå og læringsmiljø. I historiens lys er det nå opplagt også for det flertallet som stemte ned dette forslaget at denne jobben skulle vært gjort, og det ville stilt oss i en bedre situasjon i dag.

Høyre mener at skolestrukturen i dag ikke er god nok, og at det gir en lite effektiv ressursutnyttelse og dårlig fleksibilitet ifm. nye fagplaner og gjennomføringen av Kunnskapsløftet.
I skolestrukturkomiteen har derfor Høyres representant, Vidar Woldengen, bedt om tallmateriale og konsekvensutredninger som stiller oss bedre i stand til å vurdere den enkelte skole, og sammenslåing av enkeltskoler, muligheter for utbygging og tilgang på tilleggsareal mv. All den tid dette materialet ikke foreligger, er det fortsatt uklart hva som er lønnsomt, og hva som er nødvendig å endre for å kunne følge nye fagplaner mv.

Gran Høyre mener at det i en slik vurdering ikke må legges vekt på kun areal og nåværende rom-/klassestrukturer, men at man kan se på alternativ bruk av eksisterende lokaler, evt. med komplettering/tilbygg på enkeltskoler. Det er også naturlig å vurdere situasjonen som oppstår når det frigjøres bygg som kan tenkes brukt til skoleformål, f.eks. i sammenheng med ny videregående skole. Høyres tolkning av Kunnskapsløftet innebærer ikke at all undervisning skal skje i auditorier med prosjektor og Power Point, men at den store endringen ligger i lærernes fleksibilitet og kompetanse, evne til å tenke nytt og bruke alternative undervisningsformer.

I disse vurderingene, mener Høyre at det ikke er noe som taler for en overgripende omlegging av strukturene nå. Vi kan ikke se at skolestrukturkomiteen har dokumentert at en omfattende endring iht. skolestrukturkomiteens forslag vil gi mer penger til drift i skolesektoren. Høyre har i de siste seks års forslag til kommunebudsjett påpekt store muligheter for effektivisering og innsparing på andre områder i Gran kommunes administrasjon, og mener at det derfor bør være mulig å tilføre skolene mer midler til drift dersom viljen finnes. Gjennom en opplisting av konsekvenser og økonomi ved de forskjellige alternativene for nedleggelser og sammenslåing av skoler, vil vi derfor prioritere de tiltakene som gir størst effekt.

Når det gjelder enkeltskoler, ønsker Gran Høyre å "frede" de skolene som vi oppfatter som grendeskoler med spesielt byggende funksjon i nærmiljøet. Vi ønsker derfor ikke å legge ned Bjoneroa og Grymyr skoler. Videre ønsker vi å se an utviklingen i området Bleiken/Bjørklund, og vil derfor ikke gjøre noen endringer med Bjørklund skole nå, og så risikere at det på nytt blir behov for skole nord i Brandbu om få år. Dette betyr ikke at vi vil legge ned alle andre skoler, men at vi for de tre "grendeskolene", vil stille større krav til argumentasjonen for å gå med på en nedlegging.

Høyre er skeptiske til tanken om én ungdomsskole i Gran kommune. Ungdom i denne alderen er avhengige av muligheter for miljøforandring, og vi tror ikke dette er mulig å få til innenfor en skole med 5-600 elever. Et alternativ vil være å benytte skoler i nabokommunene, men vi har merket oss at partiene som har makten i Gran, SV, AP og Senterpartiet, ikke er villige til å åpne for slik fleksibilitet. Høyre vil derfor opprettholde to ungdomsskoler. Vi tror dessverre ikke det vil være mulig å videreføre ungdomsskolen i Bjoneroa i fremtiden, men vi har programfestet fritt skolevalg, og ønsker derfor at ungdomsskoleelevene i Bjoneroa selv skal gis mulighet til å velge skolested. Vi ser både Hov i Land og Jevnaker som gode alternativer til Brandbu.

Høyre er skuffet over det materiale som komiteen har lagt frem til nå, og savner data og konsekvensutredninger som gjør det mulig å finne argumenter for å slå sammen enkeltskoler og skolekretser. Vi håper at komiteen i løpet av høsten legger frem slikt materiale, og gir politikerne et bedre grunnlag for å vurdere fremtidig struktur enn det som er lagt frem til nå.

Høyres syn på hva som er viktigst for en god skole
Høyre er det partiet som har satt kunnskap og innhold i skolen på dagsorden gjennom Kunnskapsløftet. Det er derfor selvsagt at Høyre prioriterer læring og faglig innhold i skolen. Dette innebærer at lærerne må gis faglig kompetanse, faglig kapasitet til å tenke nytt og frihet til å differensiere undervisningen. Målet må være at elevene får en undervisning tilpasset den enkeltes nivå og gis muligheter til individuell utvikling. Kunnskap, ikke oppbevaring, må igjen komme i fokus i skolen.
Videre tror Høyre at skolene i grendene har en viktig rolle som sosial ramme for kultur, idrett og lokalmiljø. Herunder SFO og evt. sommertilbud som er en nødvendighet for mange familier hvor foreldrene er i arbeid.

Rune Meier
leder Gran Høyre

Våg å være feminist!

2006-04-24T15:36:00.000+02:00

Det finnes dem som mener at man ikke kan kalle seg feminist lenger. Kanskje spesielt etter at Gudrun Schyman og hennes venninner, pinlig dårlig forberedt, gjorde sin entré på partiscenen i Sverige i fjor. Også i Norge har man etterlyst et Feministisk Initiativ, og årets 8. mars ble på nytt et eksempel på at skandinavisk feminisme for svært mange betyr kollektive løsninger og offentlig omsorg. Jeg er ikke enig. Hvorfor skal vi på denne måten gi fortolkningsretten til noen tidligere (i Sveriges tilfelle) kommunister som lanserer ett parti uten å ha brydd seg om å formulere noen annen politikk enn slagord?

Jeg kommer til å fortsette å være feminist og jeg kjenner meg sikker på at de fleste feminister ikke kommer til å la det nye partiet i Sverige, eller noe tilsvarende i Norge, sette agendaen for likestillingsdebatten. For hva har Feministisk initiativs marxisme, skjeve demokratisyn og trusler om diskriminering av menn med likestilling å gjøre? Ingenting. Å være kvinne er ikke noen politisk plattform i seg selv. Å se de ikke likestilte strukturer som dessverre fortsatt rår i samfunnet er ikke en ideologi. Det er å innse faktum og se virkeligheten som den er.

Å ville oppnå et mer likestilt samfunn er selvsagt en hensikt, men den er ikke på noen måte forbeholdt dem som foreskriver enda mer kollektive løsninger, høyere skatter og mindre markedsøkonomi. Feminister som tror på slike metoder er sosialister, som en av lederne i svenske FI som vil innføre forbud mot månedslønner som overstiger kr 50 000,-.

Moderate feminister anser på den annen side at en viktig årsak til kvinners økonomiske etterslep er mangelen på markedsløsninger. Denne mangelen holder kvinnene igjen i et mer eller mindre livegent forhold til offentlig sektor. Kvinner hindres i å bryte seg løs til selvstendighet og bedre økonomiske vilkår, spesielt hvor alternativet er etablering av egen bedrift, fordi interesse for privat fortjeneste anses som spesielt ondskapsfullt når det gjelder omsorgsyrkene. Omsorg har siden urtiden kvinners spesialitet og hovedarena, og mange kvinner jobber nettopp i den sektoren

Så ulik politikk kan den felles feministiske analysen om undertrykkende kjønnsstrukturer lande i, avhengig av hvilken ideologi man bekjenner seg til. Derfor behøver vi ideologiske prefiks til feminismen. På samme måte som vi har sosialdemokrater, fridemokrater og kristendemokrater, er ikke feminist per definisjon det samme som sosialist. Begrepet feminisme er i dag temmelig uinteressant, spesielt når det bindes for sterkt opp mot en bestemt politisk ideologi, hvis det ikke samtidig prefikses med hvilken ideologisk retning det tilhører. Og da er jo ikke veien lang til å spørre om det kanskje er like greit å kalle en spade for en spade? Men, inntil den tid, kaller jeg meg for feminist, jeg også!

Rune Meier
Gran Høyre

Dårlig koordinering i trenerteamet?

2006-03-14T19:11:00.000+01:00

Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag, har vist storsinn og skrevet et leserinnlegg bare til Hadelands lesere tirsdag 14. mars. I leserbrevet forklarer hun Fremskrittspartiets vekst på meningsmålinger og i valg med at FrP doper sin politikk med oljepenger, og at sannheten nok kommer for en dag, til slutt. Underforstått at Fremskrittspartiet vil nok bli avslørt, som Mühlegg ble, og velgerne vil komme tilbake til Arbeiderpartiet.
Siden Hansen har sendt dette innlegget bare til en avis som dekker et par småkommuner helt syd i Oppland, og således trolig ikke befatter seg med hva som skjer lenger nord i fylket, burde hun nesten ha koordinert leserbrevet sitt med stortingsrepresentanten fra det samme fylket, Torstein Rudihagen. Dagen før lovte nemlig Rudihagen en ekstraordinær bevilgning fra oljefondet, ut over handlingsregelen, for å sikre en ny E6 gjennom Gudbrandsdalen. Kanskje Estil og Alsgård allikevel ble fristet til å dope seg, når de så hvor raskt Mühlegg kunne gå?

Hansen og andre AP-pamper bør snart skjønne at de ikke har "krav på" en viss andel av velgerne uansett hva de presterer. Regjeringens lave oppslutning skyldes ikke at Fremskrittspartiet driver en uansvarlig økonomisk politikk. Det har nemlig FrP alltid gjort, også da de bare hadde 2 representanter på Stortinget. Årsaken er nok heller at de rød-grønne i valgkampen lovte gull og grønne skoger, men så langt kun har prestert å legge en dørfabrikk til Årdal på bekostning av et lokalsamfunn på Sørlandet som også lever av å produsere dører. Fremskrittspartiets forslag er ofte uten rot i virkeligheten, men mange av deres løsninger er allikevel langt bedre enn hva LO, Fagforbundet og resten av APs politiske elite står for. Dette skjønner folk nå - det var bare så vanskelig å se i valgkampen, for da var sosialistene i opposisjon.

Rune Meier
leder Gran Høyre

Brukerne ikke viktige - de ansatte må vernes, sier AP-ordfører

2005-10-21T11:36:00.000+02:00

Ordfører i Harstad har fått en delikat sak i hendene.

Det ser ut som om to ansatte på sykehjemmet Olavsgård har tatt livet av en 78 år gammel pasient. Pasientens datter har gjort lydopptak i morens rom hvor det fremgår at pleierne har truet moren og blant annet har avtalt at de skal lyve om pasientens dødstidspunkt. I tillegg sier en av de ansatte på opptaket "Du bare ligger her og lager bråk" til den nå døde 78-åringen.

Som Arbeiderpartimann er ordfører Halvar Hansen lite interessert i pasienten, men uttaler til TV2-nyhetene:

- Uansett hvilket ansvar som måtte ligge hvor, så har vi en soleklar plikt til å ta vare på de ansatte.

Jeg lar meg stadig ikke overraske av slike saker hvor AP-politikere står frem og viser forakt for brukerne av offentlige tjenester. Det synes som de stort sett er opptatt av at LO-medlemmene i kommunen har det bra, og at de ikke utsettes for noe som kan ligne å stille krav til, eller enda værre, forslag om konkurranseutsetting eller privatisering. Det er forsåvidt greit at en ordfører er arbeidsgiver for de ansatte i kommunen, men hadde ordføreren hatt litt mer teft, hadde han sikkert innsett at han også, som folkevalgt, også representerer dem som har valgt ham, nemlig befolkningen og brukere av de tjenestene kommunen tilbyr.

Les mer om saken her: http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article477558.ece

Nytt liv i bloggen

2005-10-21T11:32:00.000+02:00

Etter en lang og krevende valgkamp som dessverre endte med flertall for sosialistene i Stortinget (selv om disse har ca. 20000 færre stemmer enn opposisjonen), er det på tide å sparke liv i bloggen igjen.

Jeg endrer derfor innholdet til å være en generell blogg for mine meninger, kommentarer og hvor jeg også vil legge ut leserbrev som jeg sender til avisene.

Det er selvsagt hyggelig å få tilbakemeldinger på det som legges ut her, hvis noen leser det :-)

Rune

Et tidsspørsmål før vi er der uansett

2005-08-28T21:52:00.000+02:00

Attack-medlem og Manifest-blogger Idar Hjelle skriver i sin blogg i Aftenpostens tankesmie 26. august om "Arbeidsinnvandring og sosial dumping" (http://blog.aftenposten.no/index.php?op=ViewArticle&articleId=57&blogId=1).

Helle ser i sitt innlegg fullstendig bort i fra at Norge er et land i verden, og at grensene i denne verden blir åpnere og åpnere. Vi er selvsagt avhengige av å kunne eksportere vår olje, vår gass, vår fisk og diverse andre ting vi holder på med her. Til gjengjeld må vi også importere varer og tjenester fra andre land.

Dersom eierne i næringslivet i Norge - som i stor grad også er utlendinger som kan investere stort sett hvor de vil - ser at de må betale LO-lønn for arbeidere fra Polen og Baltikum, for ikke å si, Kina og Bangladesh, vil de nok ikke investere i Norge i fremtiden. Lønnsnivået i Norge er for høyt, og kostnadene ved økte lønnskostnader i forhold til konkurrenter i utlandet, i kombinasjon med høyere skatter og avgifter vil etterhvert tvinge bedriftene ut.

Og det er en grense for hvor mange, og hvor lenge, vi kan sysselsette ved å bevilge oljemilliarder for å holde folk i offentlig sysselsetting.

Å skylde på EØS, WTO eller andre organisasjoner vil bare være å finne kortsiktige syndebukker. Erfaringen viser at kapitalen og produksjonskapasiteten er særdeles flyttbar, og tilpasser seg regelverk og tollbarrierer på den til enhver tid mest effektive måte. På samme måte som norske forbrukere krever høyest mulig avkastning på sine spare- og pensjonskroner, gjør fremtidige pensjonister i alle andre land det også - da kommer de ikke til et Norge med lønnsnivå 10 ganger konkurrentene uten at vi har noe mer å tilby.

I virkelighetens verden, er nok svaret på utfordringen ikke å grave hodet ned i sanden og håpe at alt går bra, men å tilpasse seg gjennom et mer konkurransetilpasset regelverk, gradvis innstramminger i lønninger og rettigheter og en videre satsing på kompetanse - trolig det eneste område hvor vi kan investere oss til ett fortrinn.