Vender tilbake til åstedet

Så sto lokalene tomme - som monumenter
over rødgrønn bioenergipolitikk

I går åpnet Jonas Gahr Støre og Rigmor Aasrud det nye pumpeanlegget på Energigården i Gran. Det er flott at bioenerginæringen er på vei opp igjen og det er gledelig at Energigården nå kan selge både biodiesel, bioetanol og biogass fra egne pumper. 

Særlig etter at den regjeringen Støre og Aasrud var medlemmer av i 2009 avlivet Uniol og Habiol da de fjernet avgiftsfritaket på biodiesel i statsbudsjettet. Det kom som et sjokk på bransjen da avgiften, som var et ultimatum fra Stoltenberg til regjeringspartnerne, ble innført helt uten konsekvensutredning. Den var ikke basert på miljøhensyn, men et forsøk på å finne kostnadsdekning i statsbudsjettet. I ettertid er det fremkommet at avgjørelsen var godt pushet av oljelobbyen.

Dette budsjettet stemte samtlige representanter fra Ap i Oppland for – i tillegg til SVs Aksel Hagen og Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien (voteringsresultatet var først 85-84, noe som kunne tyde på at det var en utro tjener blant de rødgrønne, men en gjennomgang av voteringsutskriften viser at alle de rødgrønne stemte for regjeringens forslag. Etter hvert viste det seg at en av AP-representantenes stemmer ikke var registrert.)

«Avgiften var den som drepte biodieselsatsingen i Norge på produksjonssiden,» sa administrerende direktør i Habiol og styreleder i Uniol, Terje Johansen i Teknisk Ukeblad i mars 2010. Hadelandsselskapet var største eier i den kriserammede bedriften Uniol og hadde pumpestasjoner på Jevnaker og i Mohagen. Totalt tapte Habiol 62 millioner i form av egenkapital og lån på konkursen i Uniol.

Monumentene over de rødgrønnes satsing på biodrivstoff er lette å finne, og Støres besøk på Energigården er rett og slett ikke troverdig. Besøket på Energigården sett i lys av historien demonstrerer med all mulig tydelighet at de rødgrønne ikke evner å gi næringslivet i Oppland den forutsigbarheten det trenger.

Banen som overlevde

Tirsdag 25. juli tøffer Sommertoget inn på Gran stasjon med stor stas. Barn og voksne, foreninger, kor og orkester vil møte toget og i løpet av kvelden vil store deler av Norges befolkning kunne glede seg med fine bilder fra Hadeland.

Vi er glade i Gjøvikbanen her på Hadeland, og det er rart å tenke på at det bare er 15-20 år siden det ble vurdert i NTP å legge ned banen og heller tilby transporten med buss. Heldigvis så fremsynte politikere i Bondevik II-regjeringen nye løsninger gjennom konkurranseutsetting av banen, og fasiten kjenner vi; konkurranseutsetting har gitt gode resultater.
Transportøkonomisk institutt offentliggjorde i 2010 rapporten «På sporet av konkurranse», TØI rapport 1104/2010. Her finner man å lese; «Rapporten konkluderer med at mange av målene med konkurranseutsettingen ble nådd. Dette gjelder målene om å redusere kostnader, kombinert med et bedre togtilbud og høyere passasjertall. Gevinstene er oppnådd uten at ansattes arbeidsbetingelser har blitt forverret. Reduserte kostnader, bedre togtilbud og høyere passasjertall er i tråd med europeiske erfaringer». Det er positivt å se at både passasjerveksten, publikums tilfredshet med tjenestene og de ansattes arbeidsvilkår har utviklet seg positivt også etter at denne rapporten ble lagt frem, og at kundetilfredsheten er høyere på Gjøvikbanen enn på alle andre togstrekninger i Norge, med unntak av Flytoget.

De neste tiårene vil en solid og moderne jernbane være avgjørende for å løse store utfordringer i Norge.  i de store byregionene gir en trafikkvekst som kun kan løses ved satsing på jernbane eller annen skinnegående transport. Alternativet er dårlig for klimaet og dårlig for produktiviteten. Dessuten er dårlig for den viktige balansen mellom jobb og familie som norsk arbeidsliv er avhengig av. Da trenger vi noen som bryter med det etablerte – konkurrenten som tilbyr tog med trådløst nett, pølsetog og blide ansatte og som gjennom dette utvikler tjenesten og gjør den attraktiv.

Regjeringens jernbanereform fortjener en åpen mottagelse, og anerkjennelse for at den adresserer et svært viktig område i norsk samferdsel. Til bunn for satsingen ligger en massiv satsing på infrastruktur, hvor vi snur forfall til fornyelse, og har økt budsjettene massivt siden regjeringsskiftet.  Jernbanereformen skal gi et bedre togtilbud for de som reiser med toget. Et av tiltakene innebær er at flere transportselskaper skal få mulighet til å konkurrere om å levere de beste jernbanetjenestene på enkeltstrekninger. NSB får konkurrere om strekningene på like vilkår med andre selskaper, men har fordel av at de har erfaring med strekningene. Anbudskonkurransen for Sørlandsbanen og enkelte andre strekninger er i gang.
Erfaringene fra Gjøvikbanen viser at dette gir bedre løsninger – både for reisende og for de ansatte.

Nå vil alle ha en del av Lygna - Endelig!

Gran kommunestyre fikk i kveld informasjon fra Kjell Ole Solbakken fra Norsk Turistutvikling om potensialet og utviklingen på Lygna.  Solbakken fortalte blant annet om en markedsundersøkelse som konkluderer med at det etter sannsynlighet er et markedsmessig grunnlag for å utvikle Lygna-­‐området til en helårs reiselivsdestinasjon

Hele 14 % av befolkningen i det sentrale Østlandsområdet vurderer Lygna som et aktuelt sted å kjøpe hytte, iht. denne undersøkelsen.

1000 fritidsboligeiere har anslagsvis et forbruk på Hadeland på ca. 125 mill. kroner, etter at hyttene er bygget. Dersom det bygges 1000 hytter, utgjør dette 2 milliarder kroner i byggeoppdrag for lokalt næringsliv og håndverkere.

Med tomtekjøp og handel, utgjør 1000 hytter nesten 4 milliarder kroner i omsetning over en 10-års periode.

Utviklingen av Lygna vil få stor betydning for Gran kommune, lokalt/regionalt næringsliv og i særdeleshet handels- og håndverksnæringen

Dette er muligheter som krever at vi som politikere stiller opp og tenker langsiktig. Vi i Høyre vil bruke de mulighetene vekst og utvikling gir til å gjøre Gran til et enda bedre sted for kommunens befolkning, og den satsingen som nå skjer på Lygna hadde neppe blitt noe av om ikke Høyre hadde vært en pådriver i planutvalget de siste årene. Det er mange interesser som skal ivaretas og vi er stolte av å kunne ha bidratt til at private grunneiere nå kan realisere sine planer samtidig som lokalbefolkningen får enda bedre tilbud på Lygna.

Nå som prosjektet er i gang, er det godt å se at hele kommunestyret slutter opp om satsingen.

Gledelig forsvarsresolusjon på Høyres landsmøte #hlm16

Fotograf:Stian Norum Herlofsen /Forsvaret

Forsvaret sto i fokus på Høyres landsmøte sist helg. Ikke bare på grunn av at landsmøtet sammenfalt med at det er 76 år siden invasjonen 9. april 1940, men også fordi regjeringen jobber med en ny langtidsplan for Forsvaret, LTP, og skal legge denne frem for Stortinget i løpet av året. 

Høyre er forsvarspartiet i Norge, og i den inneværende regjeringsperiode har regjeringen allerede vist at de er villige til å satse på Forsvaret. I statsbudsjettet for 2016 ble bevilgningene til Forsvaret økt med 9,8 %, til 49,1 milliarder. Dog er mye av denne økningen knyttet til investering i kampfly med baser. 

Vi må være villige både til å øke ressursene til Forsvaret og til å prioritere tøft gjennom tiltak og investeringer som gir reell forsvarsevne, sa Høyreleder Erna Solberg i sin tale til landsmøtet. 

Møtet svarte da også opp med sin resolusjon hvor det står: "Høyre erkjenner at Norge befinner seg i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge, med et mangefasettert og komplisert trussel- og risikobilde. Militær aggresjon og brudd på folkeretten i hjertet av Europa, økt aktivitet fra terroristorganisasjoner og brutale terroranslag i våre naboland har endret det sikkerhetspolitiske landskapet i og rundt Norge." 

Videre at: "Høyre ønsker et moderne og helhetlig totalforsvarskonsept tilpasset dagens sikkerhetssituasjon. Totalforsvaret er avhengig av gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret, Politiet, Heimevernet og sivilsamfunnet."

Den viktigste avklaringen, som det var mye fokus på i media før landsmøtet, var hvorvidt Høyres landsmøte ville gjenta forpliktelsene etter NATO-møtet i Newport, Wales i 2014 om 2 % av BNP og 20 % investeringsandel. Det var enstemmig tilslutning til dette på landsmøtet, og i landsmøtet vedtok en forventning om at Regjeringen leverer en langtidsplan med finansiering slik at de siste langtidsplaners forvitring reverseres. 

Forsvaret har vært underfinansiert igjennom årtier. Høyre har nå vedtatt å arbeide hardt for at fremtidig struktur, oppgaver og tildelinger står i forhold til hverandre, samtidig som det økonomiske etterslepet rettes opp. 

Med resolusjonen Høyre vedtok på landsmøtet, er veivalget tatt. Høyre er fortsatt forsvarspartiet, og våre velgere kan fortsatt forvente at Høyre fortsatt vil sikre at Norge har et troverdig forsvar fremover.   .

Les hele resolusjonen her

Mine tidligere innlegg om Forsvaret og Heimevernet

Å trygge egne borgeres sikkerhet er statens første og største plikt

Kjære landsmøte. I dag er det 9. april. 

Oliver Langeland skriver i boken "Dømmer ikke" om en skoleklasse som får en stiloppgave med spørsmålet - Hva skulle den Norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av tyskerne for å gjøre det lettere å invadere Norge?  

"Den mest intelligente gutten i klassen ville ha skrive: Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe gått så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi."

Landsmøte - la oss aldri håpe det kan bli dommen over noen Høyre-regjering! 

Major Langeland var sjef for Milorg Distrikt 13 - forløperen for dagens Oslo og Akershus HV-distrikt 02. Heimevernet skal ivareta det lokale territorielle ansvaret, gjennomføre vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, gi bistand til politiet og støtte det sivile samfunnet. Et fortsatt sterkt og lokalt heimevern er viktig for å sikre et tett samarbeid med en rekke beredskapsaktører i framtiden.

Oppland Høyre ser med alvor på den sikkerhetspolitiske utviklingen samt Forsvarets svekkede tilstand. Forsvaret av nasjonen er en grunnleggende kjerneoppgave for en stat og Oppland Høyre ønsker at Høyre i Regjeringen og på Stortinget intensiverer arbeidet for en klar styrking av Forsvarets operative evne og utholdenhet. Høyre skal være et politisk parti som sikrer at Norge er en troverdig partner i NATO og at vi har et forsvar som sikrer våre innbyggeres trygghet, også i tider hvor oljeprisene svinger.

Å trygge egne borgeres sikkerhet er statens første og største plikt. Å sikre et troverdig og adekvat forsvar, rustet og øvet til å møte de utfordringer som landet står overfor, er en hovedoppgave for et ansvarlig, styringsdyktig parti som Høyre. Oppland Høyre vil derfor jobbe for å programfeste en styrking av Forsvaret.