14 april 2016

Nå vil alle ha en del av Lygna - Endelig!

Gran kommunestyre fikk i kveld informasjon fra Kjell Ole Solbakken fra Norsk Turistutvikling om potensialet og utviklingen på Lygna.  Solbakken fortalte blant annet om en markedsundersøkelse som konkluderer med at det etter sannsynlighet er et markedsmessig grunnlag for å utvikle Lygna-­‐området til en helårs reiselivsdestinasjon

Hele 14 % av befolkningen i det sentrale Østlandsområdet vurderer Lygna som et aktuelt sted å kjøpe hytte, iht. denne undersøkelsen.

1000 fritidsboligeiere har anslagsvis et forbruk på Hadeland på ca. 125 mill. kroner, etter at hyttene er bygget. Dersom det bygges 1000 hytter, utgjør dette 2 milliarder kroner i byggeoppdrag for lokalt næringsliv og håndverkere.

Med tomtekjøp og handel, utgjør 1000 hytter nesten 4 milliarder kroner i omsetning over en 10-års periode.

Utviklingen av Lygna vil få stor betydning for Gran kommune, lokalt/regionalt næringsliv og i særdeleshet handels- og håndverksnæringen

Dette er muligheter som krever at vi som politikere stiller opp og tenker langsiktig. Vi i Høyre vil bruke de mulighetene vekst og utvikling gir til å gjøre Gran til et enda bedre sted for kommunens befolkning, og den satsingen som nå skjer på Lygna hadde neppe blitt noe av om ikke Høyre hadde vært en pådriver i planutvalget de siste årene. Det er mange interesser som skal ivaretas og vi er stolte av å kunne ha bidratt til at private grunneiere nå kan realisere sine planer samtidig som lokalbefolkningen får enda bedre tilbud på Lygna.

Nå som prosjektet er i gang, er det godt å se at hele kommunestyret slutter opp om satsingen.

11 april 2016

Gledelig forsvarsresolusjon på Høyres landsmøte #hlm16


Fotograf:Stian Norum Herlofsen /Forsvaret
Forsvaret sto i fokus på Høyres landsmøte sist helg. Ikke bare på grunn av at landsmøtet sammenfalt med at det er 76 år siden invasjonen 9. april 1940, men også fordi regjeringen jobber med en ny langtidsplan for Forsvaret, LTP, og skal legge denne frem for Stortinget i løpet av året. 

Høyre er forsvarspartiet i Norge, og i den inneværende regjeringsperiode har regjeringen allerede vist at de er villige til å satse på Forsvaret. I statsbudsjettet for 2016 ble bevilgningene til Forsvaret økt med 9,8 %, til 49,1 milliarder. Dog er mye av denne økningen knyttet til investering i kampfly med baser. 

Vi må være villige både til å øke ressursene til Forsvaret og til å prioritere tøft gjennom tiltak og investeringer som gir reell forsvarsevne, sa Høyreleder Erna Solberg i sin tale til landsmøtet. 

Møtet svarte da også opp med sin resolusjon hvor det står: "Høyre erkjenner at Norge befinner seg i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge, med et mangefasettert og komplisert trussel- og risikobilde. Militær aggresjon og brudd på folkeretten i hjertet av Europa, økt aktivitet fra terroristorganisasjoner og brutale terroranslag i våre naboland har endret det sikkerhetspolitiske landskapet i og rundt Norge." 

Videre at: "Høyre ønsker et moderne og helhetlig totalforsvarskonsept tilpasset dagens sikkerhetssituasjon. Totalforsvaret er avhengig av gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret, Politiet, Heimevernet og sivilsamfunnet."

Den viktigste avklaringen, som det var mye fokus på i media før landsmøtet, var hvorvidt Høyres landsmøte ville gjenta forpliktelsene etter NATO-møtet i Newport, Wales i 2014 om 2 % av BNP og 20 % investeringsandel. Det var enstemmig tilslutning til dette på landsmøtet, og i landsmøtet vedtok en forventning om at Regjeringen leverer en langtidsplan med finansiering slik at de siste langtidsplaners forvitring reverseres. 

Forsvaret har vært underfinansiert igjennom årtier. Høyre har nå vedtatt å arbeide hardt for at fremtidig struktur, oppgaver og tildelinger står i forhold til hverandre, samtidig som det økonomiske etterslepet rettes opp. 

Med resolusjonen Høyre vedtok på landsmøtet, er veivalget tatt. Høyre er fortsatt forsvarspartiet, og våre velgere kan fortsatt forvente at Høyre fortsatt vil sikre at Norge har et troverdig forsvar fremover.   .

Les hele resolusjonen her

Mine tidligere innlegg om Forsvaret og Heimevernet

09 april 2016

Å trygge egne borgeres sikkerhet er statens første og største plikt

Kjære landsmøte. I dag er det 9. april. 

Oliver Langeland skriver i boken "Dømmer ikke" om en skoleklasse som får en stiloppgave med spørsmålet - Hva skulle den Norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av tyskerne for å gjøre det lettere å invadere Norge?  

"Den mest intelligente gutten i klassen ville ha skrive: Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe gått så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi."

Landsmøte - la oss aldri håpe det kan bli dommen over noen Høyre-regjering! 

Major Langeland var sjef for Milorg Distrikt 13 - forløperen for dagens Oslo og Akershus HV-distrikt 02. Heimevernet skal ivareta det lokale territorielle ansvaret, gjennomføre vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, gi bistand til politiet og støtte det sivile samfunnet. Et fortsatt sterkt og lokalt heimevern er viktig for å sikre et tett samarbeid med en rekke beredskapsaktører i framtiden.

Oppland Høyre ser med alvor på den sikkerhetspolitiske utviklingen samt Forsvarets svekkede tilstand. Forsvaret av nasjonen er en grunnleggende kjerneoppgave for en stat og Oppland Høyre ønsker at Høyre i Regjeringen og på Stortinget intensiverer arbeidet for en klar styrking av Forsvarets operative evne og utholdenhet. Høyre skal være et politisk parti som sikrer at Norge er en troverdig partner i NATO og at vi har et forsvar som sikrer våre innbyggeres trygghet, også i tider hvor oljeprisene svinger.

Å trygge egne borgeres sikkerhet er statens første og største plikt. Å sikre et troverdig og adekvat forsvar, rustet og øvet til å møte de utfordringer som landet står overfor, er en hovedoppgave for et ansvarlig, styringsdyktig parti som Høyre. Oppland Høyre vil derfor jobbe for å programfeste en styrking av Forsvaret.

07 desember 2012

Bestefar eller politiker? Kolberg kan ikke velge selv

"Noen må stå opp for reglene når det får konsekvenser
for enkeltmennesker," sa Stoltenberg
Martin Kolberg må finne seg i at mediene skriver om at kommuneadvokatene i Lier opplever hans oppførsel som ubehagelig. Men kommunens folk får da jammen finne seg i at bestefar Kolberg blir hissig og vanskelig på sitt barnebarns vegne, skriver redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse.

Alle forstår at Kolberg blir engasjert i denne saken, som bestefar. Problemet er at Kolberg ikke kan påberope seg å være bestefar uten samtidig å være en svært profilert Stortingspolitiker. Når en bestefar truer med at han "ikke er til å skubbe seg på" har han normalt lite med maktmidler å trekke på, annet enn det lovverk og rettssystem gir ham.
Når APs tidligere partisekretær og nå parlamentariske nestleder sier at han "ikke er til å skubbe seg på", blir det straks noe annet, og både rådmenn, kommuneadvokater og andre kommunale saksbehandlere kan føle karrieren truet.

“Noen må stå opp for reglene når det får konsekvenser for enkeltmennesker,” sa statsminister Jens Stoltenberg da Maria Amelie ble sendt ut av landet. “Regjeringen har ikke den luksus at vi bare kan tenke på enkeltindivider,” sa statssekretær Pål Lønseth om asylbarna.

Når bestefar Kolberg møter det systemet som hans egen regjering fremholder som hellig, må han akseptere det, eller gjøre noe for å endre det. Så langt har ikke regjeringen vist at de setter enkeltmenneskene foran systemet, og da må Kolberg både godta og forstå at systemet også kan ramme ham.

15 mai 2012

Statsansatte gartnere eller selvstendig næringsdrivende bønder?

Noen spørsmålstillinger er viktigere enn andre, også når det gjelder landbrukets fremtid. Etter de siste dagers brudd i jordbruksforhandlingene og dagens brødaksjoner mot butikker og mel-leverandører, kan det nok en gang se ut som om de politikerne som bøndene ved valget den gang valgte å anbefale oss å stemme på ikke leverer. Årets jordbruksoppgjør ser ut til å følge malen fra de siste årenes oppgjør - bondeorganisasjonene krever et høyt beløp og møtes med et skambud på litt under halvparten fra regjeringen. Etter noen uker kommer man til å lande et sted midt i mellom og både regjeringene og bøndene kommer til å være mellomfornøyde. Men i mellomtiden kan jeg og andre kommentere.



Det er ikke tvil om at Norge er tjent med aktiv gårdsdrift og mitt utgangspunkt er at bonden skal kunne leve av sitt arbeid som bonde. Høyre vil ha et livskraftig landbruk basert på den enkelte bondes sunne vurdering, beslutning og drift. Bonden må slippe byråkratiets overprøving av egne strategier og må gis muligheter til å utnytte eiendommens potensiale. Høyre ønsker at så mye som mulig av landbruksarealet må være i drift. Om dette resulterer i flere eller færre gårdsbruk, vet jeg ikke.


Vi ønsker et moderne og vitalt landbruk og vil legge opp til langsiktige rammer som gir næringen mulighet til en forsvarlig rekruttering, avlønning og avkastning på̊ investert kapital. Samtidig vil vi føre en landbrukspolitikk som opprettholder dagens selvforsyningsgrad av landbruksprodukter.

Det gjennomsnittlige inntektsnivået i jordbruket er i dag på under halvparten av gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge. Det er et tegn på at jordbruket ikke vil kunne tiltrekke seg den kompetanse og ha den livskraft som næringen burde. Næringen må snarest dereguleres for å skape muligheter. Norsk jordbruk er blitt utarmet gjennom politisk regulering og overstyring i mange år.



Bonde- og Småbrukarlaget ønsker seg en opptrappingsplan over 4 år for at norske bønder får samme inntektsnivå som gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge Det tror jeg er urealistisk, da det vil stille for tøffe krav til den enkelte bonde. Høyre vil imidlertid skape en offensiv landbruksnæring med muligheter for god inntektsutvikling gjennom deregulering og styrket eiendomsrett.
Nå kan det se ut som om bondeorganisasjonenes svar på dette er at de ønsker å bli 100 % statsansatte og finansiert over statsbudsjettet.



Høyre vil at jordbruksavtalen skal følge budsjettåret og at forhandlingene kommer i forkant av statsbudsjettet. Men enda viktigere, vi vil ha en næring som gir den selvstendige bonde muligheter og redusere avhengigheten av Staten. Jeg vil ikke la stolte og selveiende bønder bli statsansatte gartnere i fremtiden.


Jeg som er så heldig å bo og virke i et av Norges vakreste kulturlandskap er helt sikker på at vi skal ha et livskraftig jordbruk i Norge i fremtiden. Høyres landbrukspolitikk er med på å sikre dette.