Bruk stemmeretten - tanker etter tragedien

“Når en mann kan vise så mye hat – tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen”. Ordene fra en ung AUF-jente og formidlet av Opplands egen stortingsrepresentant Stine Renate Håheim har blitt verdenskjente.

Det har gått litt over to uker siden nasjonen gjennomlevde et utenkelig døgn. Et døgn som begynte med sjokkbeskjeden om en eksplosjon i regjeringskvartalet og en kveld full av nyhetsoppdateringer med stadig høyere antall skadede å drepte.

Da meldingen begynte å komme om skytingen på Utøya skjønte vi at dette ville bli verre, men ikke hvor forferdelig tragedien var. Lørdag morgen våknet vi alle opp til enda mer sjokkerende tall, og vi skjønte alle at vi var rammet av den største tragedien etter 2. verdenskrig.

Den siste tiden har mange gått i tog, samlet seg i kirker, moskeer eller funnet andre møteplasser for å ha noen å dele de vonde opplevelsene med, ha noen å gråte sammen med, og for å kjenne at det å være sammen er godt for å gjøre det som gjør vondt blir litt lettere å bære.

For vi ble alle rammet.

Anders Bering Breivik angrep demokratiet og noe vi alle er glade i. Noen direkte, andre indirekte – men vi alle som folk ble angrepet, verdier vi alle sammen setter høyt; folkestyret, demokratiet, engasjementet.

Han ønsket også å ramme det inkluderende samfunnet vi ønsker å ha i Norge. Han ønsket å ramme vår mulighet til å stå sammen med folk fra andre kulturer og å bygge opp under frykten for det som er annerledes. Det skal han ikke lykkes med.

Vi blir alle minnet om hva vi har mistet – og vi kjenner alle sorgen. Sorg er naturlig og vi skal sørge, men det kommer en dag etter denne, et valg etter dette, og vi skal reise oss og vise at demokratiet seirer.

At vi, tross alt, er glade for at vi har folkevalgte politikere til å styre landet vårt, i all sin skrøpelighet.

At vi er stolte over lederne våre som har fremstått så samlende og holdt kjærlighetsbudskapet så høyt i de dagene som har gått siden bomben i regjeringskvartalet og den forferdelige massakren på Utøya.

"Vi skal sammen straffe morderen. Vår straff skal være mer raushet, mer toleranse og mer demokrati” (Fabin Stang).

“Ondskap kan drepe et menneske, men aldri et helt folk” (Jens Stoltenberg)

At vi, tross alt, er glade for at vi har folkevalgte politikere til å styre landet vårt, i all sin skrøpelighet. At vi er stolte over lederne våre som har fremstått så samlende og holdt kjærlighetsbudskapet så høyt i tiden som har gått siden bomben i regjeringskvartalet og den forferdelige massakren på Utøya.

Politikken skal leve videre, vi skal ha et valg i september. Jeg er glad for at vi nå sammen danner felles front og står sammen med våre brødre og søstre i AP i denne situasjonen. Det føles på mange måter litt rart å skulle gå i gang med en valgkamp, men det er viktig at valget går sin gang og at vi får en reell valgkamp - i respekt for det demokratiet vi ønsker å bevare. Det er tross alt forskjeller mellom partiene - og hverdagen vil etterhvert innhente oss med budsjettdiskusjoner, skolesaker, omsorg, veidiskusjoner og andre politiske saker.

Derfor er det viktig at vi som er glade i demokratiet slutter opp om valget, og at så mange som mulig benytter stemmeretten.